Wikipedia

Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet

tidligere politisk parti i Estland

Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (estisk: Eesti Rahvusliku Sõltumatuse Partei, forkortet ERSP) var et politisk parti i Estland. Det ble dannet i 1988, mens Estland ennå var en del av Sovjetunionen. Det var det første partiet som var åpenlyst kritisk til kommunismen og sovjetstaten i Estland. Bak partiet stod mange dissidenter, deriblant Lagle Parek, Tunne Kelam, Viktor Niitsoo, Eve Pärnaste, Erik Udam og Vello Salum.[1][2][3][4][5][6][7][8]

Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet
LandDen estiske sosialistiske sovjetrepublikk
Grunnlagt1988
Nedlagt1995
Etterfulgt avFedrelandsunionen

ERSP representerte den mest kompromissløse delen av den estiske selvstendighetsbevegelsen, som var kritiske til Folkefrontens ettergivenhet for den sovjetiske glasnostpolitikken, der Kommunistpartiet skulle reformeres innenfra. ERSP anså Republikken Estland, etablert i 1918, som ulovlig okkupert av Sovjetunionen siden 1940. Derfor avviste de at uavhengighetsspørsmålet skulle avgjøres ved folkeavstemning. ERSP tok også til orde for «avrussifisering». Slik de så det, hadde bare et mindretall av russerne i Estland, de som var i landet før 1940, rett til å bli værende i en nasjonalstat for estlendere. ERSP ville også fjerne alle kommunister fra offentlige stillinger.[2][9][10][11]

ERSP boikottet de delvis frie valgene til Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk i 1989. Til gjengjeld var de like store som Folkefronten i grasrotparlamentet Den estiske kongressen, der russere som hadde kommet etter 1940, ikke hadde stemmerett. Kongressen utfordret sovjetstatens legitimitet.[2][3] I 1991 ble Estland uavhengig. Ved de første frie parlamentsvalgene i 1992 fikk ERSP åtte mandater og dannet grunnlag for Mart Laars første regjering sammen med det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland» og sentrumsgrupperingen «De moderate».[2][12][13]

I desember 1995 slo ERSP seg sammen med den konservative-kristendemokratiske blokken og dannet partiet Fedrelandsunionen.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Pärnaste, Eve (2008). Eesti Rahvusliku Sõltumatuse Partei: ERSP aeg (estisk). Med sammendrag på engelsk. Tallinn: MTÜ Magna Memoria. ISBN 978-9949-18-234-3. 
  2. ^ a b c d e Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 72–73. ISBN 978-1-56324-676-0. 
  3. ^ a b Olson, James S. (red.) (1994). «Estonian». An Ethnohistorical Dictionary of the Russian and Soviet Empires (engelsk). Westport og London: Greenwood Press. s. 220–221. ISBN 0-313-27497-5. 
  4. ^ Taagepera, Rein (2018) [1993]. Estonia: Return To Independence (engelsk). New York og London: Routledge. s. 140. ISBN 978-0-4299-6927-0. 
  5. ^ Niitsoo, Viktor. «Lagle Parek». Biografisches Lexikon Widerstand und Opposition im Kommunismus 1945–91 (tysk). Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED Diktatur. Besøkt 23. november 2021. 
  6. ^ Niitsoo, Viktor. «Tunne Kelam». Biografisches Lexikon Widerstand und Opposition im Kommunismus 1945–91 (tysk). Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED Diktatur. Besøkt 23. november 2021. 
  7. ^ Niitsoo, Viktor. «Erik Udam». Biografisches Lexikon Widerstand und Opposition im Kommunismus 1945–91 (tysk). Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED Diktatur. Besøkt 23. november 2021. 
  8. ^ Niitsoo, Viktor. «Vello Salum». Biografisches Lexikon Widerstand und Opposition im Kommunismus 1945–91 (tysk). Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED Diktatur. Besøkt 23. november 2021. 
  9. ^ Taagepera, Rein (2018) [1993]. Estonia: Return To Independence (engelsk). New York og London: Routledge. s. 170–171. ISBN 978-0-4299-6927-0. 
  10. ^ Røssum, Jon (1990). Den austeuropeiske revolusjonen. Oslo: Samlaget. s. 222 og 261. ISBN 82-574-0819-0. 
  11. ^ «Estland: Frihetsbevegelse mot Sovjetokkupasjonen». Klassekampen: 37–39. 29. april 1989. 
  12. ^ Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Riigikogu liikmed fraktsioonides». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 146. ISBN 9985-9246-9-X. 
  13. ^ «Laar danner regjering i Estland». Aftenposten: 9. 21. oktober 1992. 

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_estiske_nasjonale_uavhengighetspartiet&oldid=23714396»