Mark David Chapman
| Mark David Chapman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mai 1955 (63 år) Fort Worth | ||
| Utdannet ved | Covenant College, Columbia High School | ||
| Beskjeftigelse | Kriminell | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Mark David Chapman (født 10. mai 1955 i USA) er kjent for mordet på musikeren John Lennon, utenfor Lennons hjem i Dakota-bygningen i New York 8. desember 1980. Tidligere samme dag hadde Lennon, sammen med sin sønn Sean, signert LP-platen Double Fantasy for den tidligere fanatiske tilhengeren. Chapman ventet på Lennon i flere timer foran Dakota-bygningen, før han ankom boligkomplekset. Da Lennon steg ut av sin limousin og gikk mot leilighetskomplekset, avfyrte Chapman fem skudd, hvorav fire traff Lennon i ryggen. Yoko Ono, Lennons kone, hadde sekunder før gått inn i Dakota-bygget, og ble ikke truffet av skuddene. Lennon klarte å ta seg opp seks trappetrinn før han uttalte «I'm shot» til dørvakten. John Lennon ble erklært DoA (Dead on Arrival) 15 minutter etter han ankom sykehuset.
Mark Chapman hadde J.D. Salingers bok The Catcher in the Rye med seg den aktuelle natten. Etter drapet satte Chapman seg ned på fortauskanten og leste videre i boken. Det er antatt at Chapman egentlig hadde som intensjon å skrive et nytt kapittel i boken; det såkalte «Chapter 27» (siste kapittel i boken er det 26.), med Lennons blod. Chapman lot seg uten motstand bli påsatt håndjern og deretter ble han ført til politistasjonen.
Chapman ble tiltalt for overlagt drap og sa seg selv skyldig, selv om mange trodde han skulle hevde at han var sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Han soner dommen i Attica Correctional Facility i nærheten av Buffalo, New York (september 2010). Han er blitt nektet prøveløslatelse ni ganger – i oktober 2000, oktober 2002, oktober 2004, oktober 2006, august 2008, september 2010, august 2012, august 2014 og august 2016. Chapman kan søke på nytt i august 2018.
Herostratisk berømmelseRediger
George Harrison oppfordret i forbindelse med sin hyllest til John Lennon, i sangen «All Those Years Ago», at morderens navn skulle forbli unevnt:
|
All Those Years Ago |
Lennons morder er blitt flere bøker, artikler og dokumentarprogrammer til del, f.eks. Andrew Piddingtons film The Killing of John Lennon (2007).
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- «Lennon-morder blir sittende» Dagbladet, 3. oktober 2000
- «Må sone videre» Dagbladet, 9. oktober 2002
- «Lennons drapsmann vil løslates» Dagbladet, 26. september 2004
- «Lennon-drapsmann må bli i fengsel» Dagbladet, 6. oktober 2004
- «Lennons morder nektet prøveløslatelse» Aftenposten, 13. august 2008
- «Lennons drapsmann fikk nei for sjette gang – prøveløslates ikke» NRK, 7. september 2010