Maria Marusjka

norsk film fra 1973

Maria Marusjka er en norsk dramafilm fra 1973 regissert og skrevet av Oddvar Bull Tuhus. Hovedrollene spilles av Peter Lindgren, Anne Gullestad, Bente Cappelen og Pål Løkkeberg. Filmen er omskrevet fra Kjell Askildsens roman Omgivelser fra 1969.[1]

Maria Marusjka
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1973
Prod.landNorge
Lengde1 t. 31 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiOddvar Bull Tuhus
ProdusentOla Solum (produksjonsleder)
ManusforfatterOddvar Bull Tuhus
Kjell Askildsen (bok)
MusikkJan Garbarek
SjeffotografHalvor Næss
KlippThelma Connell
Foran kamera
MedvirkendePeter Lindgren
Anne Gullestad
Bente Cappelen
Pål Løkkeberg
Annen informasjon
FilmformatFarger/Widescreen
Prod.selskapNorsk Film AS
Premiere23. april 1973 (Norge)
Eksterne lenker

Filmen er et psykologisk drama om det uuttalte mellom mennesker.

Handling

rediger

Fyrvokter Ewert Manngård (Peter Lindgren), tidligere sjømann, har slått seg ned på en øy i havgapet og vokter Sørlandskysten. Han bor på fyrvokterøya sammen med kona og datteren. Hele tiden bærer han med seg minnet om yngre dager til sjøs og om Maria Marusjka, havnekneipens dronning med kvinnelig varme og forståelse. Minnet om henne overvintrer i hans sinn ute på den isolerte øya, mens kone Maria langsomt mister sin ungdoms første skjønnhet. Og Marit, datteren, har forlengst begynt å ferdes på fastlandet på grunn av sin skolegang.

Mangård funderer stadig mer på hva som skje med ham og kona når datteren flytter ut – to halvgamle mennesker alene igjen ute i isolasjonen der dagene preges av rutine og apati. Etter et plutselig innfall leier han ut en hytte på øya til den 38 år gamle forfatteren Knut Strøm. Knut Strøm har leid hytta for å få fred, men freden blir det så som så med. Han oppdager etter hvert at han på avstand blir holdt under oppsikt av de tre andre på øya, med kikkert fra fyret, fra busker og kratt og gjennom hull i veggen på utedoen. Forfatteren føler seg etterhvert som en inntrenger i dette lille samfunnet.

Datteren på sin side finner i forfatteren et mål for sin livslengsel og sine erotiske drømmer. Moren begynner å føle kvinnen i seg livne til, og fyrvokteren tyr til ølet når han begynner å få problemer med herredømmet og hustukten.

Strøms nærvær på øya avdekker skjulte konflikter i familien.

Om filmen

rediger

Anmeldelser

rediger

Aftenpostens, Arbeiderbladets og Dagbladets anmeldere var noe delt i synet på filmen da den ble lansert. Aftenpostens anmelder gav den god omtale og berømmet særlig skuespillerne. Han skrev blant annet at: «Med sine begrensninger i rom, tid og persongalleri er "Maria Marusjka" en film som krever meget av skuespillerne, og alle holder mål. Lindgren tegner et livaktig portrett av den autoritære pater familias i kjeledress og skyggelue, en lukket og oppfarende mann med nerveproblemer han ikke vil vedkjenne seg». Om de andre skrev han følgende: «Anne Gullestad får frem både det passive og jordnære, varme hos hans kone, Bente Cappelen er frisk og spontan i sitt spill som den unge piken. Løkkeberg lager en gode studie av forfatteren, den profesjonelle iaktager som utnytter andre i yrkesøyemed».
Arbeiderbladets Bjørn Granum var mere blandet i sitt syn og skrev følgende: «...det hele har en tendens til å bli noe grått, dvaskt og temeramentsløst. De hyppige oppgjørsscenene virker forresten underlig tafatte rent regimessig». Men han brukte også ord som «bunn hederlig» og «solid arbeid» om filmen.[2]

I likhet med Aftenpostens anmelder gav Dagbladets anmelder skuespillerne gode skussmål. Under tittelen «Prosa med kikkertlinser» skrev Dagbladet blant annet: «Det er en fornøyelse å følge Anne Gullestads diskré og fine tolkning av (fyrvokterens) hustru, preget av isolasjon og trøstesløst samvær med sin sære og innesluttede ektemann».[3]

Priser

rediger

Tuhus ble i 1974 tildelt Filmkritikerprisen for sin regi av denne filmen.

Rolleliste

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Opstad, Kirsti (1992). Bok på lerret: filmatisert norsk litteratur. Oslo: Biblioteksentralen. ISBN 9788270221080. 
  2. ^ Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. s. 304. ISBN 82-417-0195-0. 
  3. ^ «Prosaisk i «Sommerkino»». Dagbladet. 12. juni 1996. Besøkt 1. oktober 2008. 

Eksterne lenker

rediger