Maria Louise Ramé
Maria Louise Ramé (1839–1908), kjent under pseudonymet Ouida, var en britisk forfatter. Forfatternavnet «Ouida» var slik hun hadde uttalt navnet sitt, Louise, som liten.[6]
| Maria Louise Ramé | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie Louise Ramé 1. jan. 1839[1][2][3][4]  Bury St. Edmunds | ||
| Død | 25. jan. 1908[1][2][3][4] (69 år) Viareggio | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[5] | ||
| Gravlagt | Bagni di Lucca | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMaria Louise Ramés far var fransk. Hennes mor Susan Sutton var engelsk og datter av en vinhandler.[7]
Karriere
redigerOuida debuterte som forfatter i 1863 da hun var 24, med romanen Held in Bondage.[8] Hun utmerket seg med sin ekstravagante stil og redsel for moralsk følsomt stoff. Hennes tidlige romaner var ofte eventyrlige og sensasjonelle, mens de senere er romantiske beretninger i et historisk miljø. Hun skrev også barnebøker.
Til hennes mest kjente verker hører Under two Flags (1867) og A dog of Flanders (1872), som begge er blitt filmatisert flere ganger.[9] Under two Flags beskriver britene i Algerie; den uttrykker sympati med de franske kolonisatorer (kalt pieds noirs, «svartføtter») som Ouida identifiserte seg sterkt med, og i noen grad med araberne.[10] Jack London oppga hennes roman Signa som han hadde lest som åtteåring, som en av de åtte årsakene til hans egen litterære suksess.[11]
På 1860-tallet var Ouida en veletablert forfatter og salongvertinne med base i London, omgitt av tidens britiske kulturpersonligheter. Til hennes salong kom det militære, politikere, litterære størrelser som Oscar Wilde, Algernon Swinburne, Robert Browning og Wilkie Collins, og kunstnere som John Everett Millais.[8]
I 1871 flyttet hun til Italia og slo seg ned like utenfor Firenze, hvor hun fortsatte å skrive og førte en eksentrisk tilværelse.[9] Hun foretrakk å skrive sitt etternavn som de la Ramée for å fremstå som adelig.
Den irske lyrikeren William Allingham (1824-89)[12] beskrev henne i sin dagbok i 1872 som kortvokst, med «et dystert, intelligent ansikt» og «en stemme som en forskjærkniv.»[13] Skjønt hun solgte godt, levde hun over evne, leide villaen Farniola, bestilte alle sine antrekk fra Paris-designeren Charles Worth[14] og inntok sine måltider på restauranten Doneys, møteplass for briter i Firenze. En stund var hun forelsket i en italiensk sanger, før hun falt for adelsmannen marki della Stufa, som imidlertid var i et forhold til den engelske historikeren Janet Ross.[15] Dette såret Ouida dypt, men inspirerte henne til romanen Friendship. Hun trakk seg tilbake og levde nærmest isolert med hundene sine til hun måtte flytte fra villaen på grunn av ubetalt husleie. Deretter flakket hun om fra losjihus til losjihus i Firenze, sammen med sin gamle mor og sine kjære hunder. I 1895 fikk hun innpass i en villa utenfor Lucca der hun gjenopptok skrivingen, selv om bøkene hennes for lengst var gått av mote.[16]
Hun ble tilbudt en civil list-pensjon på £ 150 i året av statsminister sir Henry Campbell-Bannerman, etter søknad fra Alfred Austin, politikeren George Wyndham[17] og lady Walburga Paget,[18] og 16. juli 1906 aksepterte hun nølende dette, etter overtalelse av sin venninne lady Howard of Glossop.[19]
Ouida døde fattig i Viareggio i et hus fullt av hunder.[9] Hun er gravlagt på den engelske kirkegården i Bagni di Lucca der hennes gravstein, betalt av den britiske konsul i Lucca, viser henne liggende med sine føtter hvilende på en hund.[20] I romanen Puck lot hun en snakkende hund komme til orde med sitt syn på samfunnet. Ouida var en dyrevenn og eide på et tidspunkt hele tretti hunder. Ellers i livet var lord Byron hennes inspirasjon.[21]
Hun hørte til de mest leste forfatterne i viktoriatidens England, men populariteten avtok etter hvert.[9]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ouida, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 192660, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Karl Shaw: Oddballs and eccentrics (s. 22), Castle books, ISBN 0-7858-1839-1
- ^ Schroeder, Natalie, and Shari Hodges Holt (2008). Ouida the Phenomenon: Evolving Social, Political, and Gender Concerns in her Fiction. Newark: University of Delaware Press s. 14 ISBN 9780874130331.
- ^ a b «Cosmopolis History of The Langham». Besøkt 20. oktober 2010.
- ^ a b c d barnett[ufullstendig referanse]
- ^ Leibfried, Philip, Films of the French Foreign Legion, BearManor Media, Duncan OK, 2011
- ^ London, Jack (1917) Eight Factors of Literary Success, in Earle Labor, (ed.) (1994) Viking Penguin. The Portable Jack London, p. 512. «In answer to your question as to the greatest factors of my literary success, I will state that I consider them to be: Vast good luck. Good health; good brain; good mental and muscular correlation. Poverty. Reading Ouida's Signa at eight years of age. The influence of Herbert Spencer's Philosophy of Style. Because I got started twenty years before the fellows who are trying to start today.»
- ^ «William Allingham»
- ^ «Maria Louise Ramé», Findagrave
- ^ Motehuset Worth i Paris
- ^ [1] Antony Beevor om Janet Ross i Toscana
- ^ Karl Shaw: Oddballs and eccentrics (s. 23)
- ^ «George Wyndham», Britannica
- ^ Walburga Paget og villa Bellosguardo
- ^ Jordan and King 2013.
- ^ Karl Shaw: Oddballs and eccentrics (s. 23)
- ^ «Maria Louise Ramé», Findagrave
Eksterne lenker
rediger- (en) Maria Louise Ramé – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ouida på Internet Movie Database
- (en) Ouida hos The Movie Database
- (en) Ouida hos Internet Broadway Database
- (en) Ouida hos Internet Broadway Database