Manuel Teixeira Gomes

Manuel Teixeira Gomes (født 27. mai 1860 i Vila Nova de Portimão i Algarve i Portugal, død 18. oktober 1941 i Bougie i Algerie) var en portugisisk president, diplomat, land-eier og forfatter. Han var den sjuende presidenten i Portugal etter António José de Almeida og satt i embetet mellom 5. oktober 1923 og 11. desember 1925.

Manuel Teixeira Gomes
Født		27. mai 1860 Portimão
Død		18. okt. 1941 (81 år) Béjaïa
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, skribent
Embete		Portugals president (1923–1925) ambassadør
Utdannet ved		Universitetet i Coimbra Universidade do Porto
Parti		Partido Democrático
Nasjonalitet		Portugal Kongedømmet Portugal
Språk		Portugisisk
Utmerkelser		Storkors av de tre ordeners ordensbånd Storkors av Santiago av sverdets orden
Signatur
Manuel Teixeira Gomes på Commons

Manuel Teixeira Gomes som president

Liv og virke

Bakgrunn

Manuel Teixeura Gomes begynte på universitetet i Coimbra i 1878 for å studere medisin. Han forlot studiene to år senere og flyttet til Lisboa, hvor han etablerte flere lukkede bånd med lokale intellektuelle kretser. Etter å ha fullført militærtjenesten begynte han å arbeide i sin fars firma.

Forretningsmann

I 1891 hadde hans far og hans samarbeidspartnere etablert et firma som het «Sindicato de Exportadores de Figos do Algarve». Det ble lagt ned tre år senere. Manuel hadde i denne perioden som oppgave å finne store markeder i Europa, hovedsakelig i Frankrike, Belgia og Nederland. Det førte til at han reiste mye, særlig i europeiske land som Frankrike og Italia. Han utvidet sin kulturelle horisont ved å vandre gjennom Nord-Afrika og Lilleasia.

Selskapet ble avviklet etter få år på grunn av for lite marked, men far og sønn fortsatte likevel virksomheten på egen hånd. Mot alle odds ble det en suksess, noe som betydde at de måtte utvide i nye markedsområder, nemlig Nord-Afrika og Midtøsten. Det betydde at Manuel var på reise utenlands rundt ni måneder i året.

Etter hvert begynte farens helse å skrante og selskapet de to hadde ble lagt ned for godt.

I januar 1918 returnerte han til Portugal etter å ha bodd i Storbritannia og ble umiddelbart satt i husarrest av diktator Sidónio Pais.

Diplomat

Han var tilbake i det portugisiske diplomati etter at Pais’ diktatur-regime hadde falt. Han var Portugals utsending til Spania i 1919 og deretter til Storbritannia mellom 1919 og 1923). Han var medlem av den portugisiske delegasjonen som ble sendt til fredskonferansen i Paris (1919–1920).

Politiker

Han var presidentkandidat for Det demokratiske partiet (Partido Democrático) ved det portugisiske presidentvalget den 6. august 1919, men lyktes ikke. Valget ble vunnet av António José de Almeida. Han fungerte som delegat til Folkeforbundet og senere som visepresident i Folkeforbundets generalforsamling 6. september og 30. september 1922.

I løpet av sin periode som president nedkjempet Teixeira Gomes nedkjempet minst fire store opprør i befolkningen i 1924 og 1925, opprører i all hovedsak organisert av radikale elementer med støtte fra det militære.

Etter at han til stadighet var blitt angrepet av nasjonalister og det viste seg at han var ute av stand til å håndtere politiske kriser, trakk han seg fra presidentembetet 11. desember 1925 med henvisning til sin skrantende helse, og han gikk senere i frivillig eksil en uke senere. Han reiste til Oran i Algerie og vendte aldri tilbake til Portugal. I 1931 flyttet han til Bougie, hvor han levde resten av sitt liv. Han protesterte resten av livet mot det fascistiske Estado Novo-regimet som hadde slått rot i Portugal i 1926.

Verker i utvalg

• Sabina Freire (1905)
• Gente Singular (1909)
• Novelas Eróticas (1934)
• Regressos (1935)
• Miscelânea (1937)
• Maria Adelaide (1938)

Eksterne lenker

• Biografi hos Leme.pt
• Manuel Teixeira Gomes. Offisiell presidentbiografi
• Famous Alumni: Manuel Teixeira Gomes. Universitetet i Porto