Manuel Azaña
Manuel Azaña Díaz (født 10. januar 1880 i Alcalá de Henares nær Madrid, død 3. november 1940 i Montauban i Frankrike) var en spansk venstreliberal republikansk politiker, som ble sitt lands forsvarsminister, så statsminister og så president.
| Manuel Azaña | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1880[1][2][3][4] Alcalá de Henares[2][3][4] | ||
| Død | 3. nov. 1940[2][3][4][5] (60 år) Montauban[6][2] Frankrike[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universidad de Zaragoza (akademisk grad: lisensiat i jus) Universidad Central (akademisk grad: Doctorado en Derecho) Real Centro Universitario María Cristina de El Escorial | ||
| Ektefelle | Dolores Rivas Cherif (1929–1940)[7] | ||
| Far | Esteban Azaña | ||
| Søsken | Gregorio Azaña Díaz | ||
| Parti | Izquierda Republicana | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Montauban | ||
| Signatur | |||
_firma.png) | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAzaña kom fra en rik familie, men ble tidlig foreldreløs. Han fikk en streng oppdragelse i det augustinske Escorial-klosteret, og erklærte senere at han her mistet sin kristentro.
I 1897 tok han embetseksamen i jus ved Universidad de Zaragoza, ble deretter jurist i Madrid og tok en doktorgrad ved Universidad Complutense de Madrid i 1900.
Politiker
redigerSelv om han av yrke var jurist, engasjerte han seg først og fremst skømnlitterært og journalistisk, og var en av de ledende krefter i den litterære og politiske klubben El Ateneo som var et sentrum for den liberale opposisjon mot Miguel Primo de Riveras militærdiktatur.
I 1926 grunnla Azaña og José Giral partiet Acción Republicana, som Miguel Primo de Rivera forbød. Senere var Azaña medvirkende i «den republikanske alliansen» som i 1930 sluttet San Sebastián-pakten med formål å styrte det spanske monarkiet. Etter Alfonso XIIIs avgang i april 1931 var dette kimen til Den andre spanske republikken.
Statsskikket måtte da omorganiseres, og Azaña var medlem av den konstituerede nasjonalforsamlingen som leder for Acción republicana, det som var et lengst til venstre stående borgerlig-republikanske partiet.
Azaña var republikkens forsvarsminister fra april til juni 1931 under Niceto Alcalá-Zamoras provisoriske regjering. På denna post gjennomførte han en demokratisering av det spanske offiserskorps, da tusentalls offiserer ble entlediget fra aktiv tjeneste.
Deretter var han statsminister til september 1933. Dette ble en regjering som førte en konfronterende og klart antikirkelig og radikal politikk. Jesuittordenen ble forbudt og dens eiendommer konfiskert, Catalonia gitt autonomi og en radikal jordreform gjennomført. Imidslertid ble landet skaket av uroligheter, store streiker begynte i industriregionene og flere monarkistiske kuppforsøk iscensatt. Manuel Azaña forsøkte å skride inn mot begge fløyer og gjennomdrev i 1932 en rekke hardhendte tiltak mot høyreoposisjonen. Men han mestret ikke vanskelighetene og måtte tre tilbake i september 1933.
Valgene samme år innebar en seier for høyre- og sentrumsgruppene, men den parlamentariske situasjon ble på grunn av motsetninger mellom de forskjellige fløyene ustabilt. Uroen i landet fortsatte samtidig som mange av de tidligere gjennomførte reformer ble moderert, uthalet eller opphevet. I oktober 1934 kom det til et opprør i Barcelona under Azañas navn i den hensiktt å ommdanne Spania til en føderativ stat med Azaña som president. Han ble arrestert, men ble frikjent for innblanding i opprøret.
I 1935 ble de parlamentariske forholdene stadig mer urolige og regjeringsskiftene flere. President Zamora lot i håp om fremgang for senterpartiene oppløss cortes og utlyse nyvalg. Azaña hadde i mens reorganisert sine tilhengere og meningsfrender i «det demokratiske venstre», som gikk inn i en intim allianse med arbeiderpartiene, kalt «folkefronten». Denne vant ved et oppsving i opposisjonen siden 1933 til en stor seier ved parlamentsvalgene i 1936.
Han ble slik landets parlamentspresident i februar 1936. Han erklærte sitt forehavende om å gjennomføre folkefrontens program, blant annet en radikal jordreform. Da cortes i april 1936 fremtvang Zamoras avgang, ble Azaña i hans sted gjort til president. Som sådan kom han imidlertid ikke til å kunne spille noen vesentlig politisk rolle.
Den spanske borgerkrigen brøt ut i juli samme år, og Azaña var president gjennom hele krigen og flyttet til Valencia og så Barcelona; han var der frem til Catalonia falt. Etter republikanernes nederlag i krigen, flyktet han til Frankrike og gikk offisielt av som president i februar 1939.[8]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Manuel Azana, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Manuel-Azana, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Manuel Azaña Díaz, Spanish Biographical Dictionary ID 7206/manuel-azana-diaz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.elnortedecastilla.es, besøkt 29. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 10. august 2014.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Manuel Azaña i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Manuel Azaña et la France Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine., arkheia-revue.org
- Les intellectuels espagnols dans l’arène politique Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine., arkheia-revue.org