Manna
Manna er føden som ifølge Mosebøkene ble gitt fra Gud til jødene i ørkenen på mirakuløst vis, manna fra himmelen. Israelittene hadde tilgang på manna helt til de begynte å høste av jorden i sitt nye hjemland. Moderne historikere antar manna dreide seg om plantesaft fra tamarisker som vokser på Sinaihalvøya, spesielt Tamarix mannifera, eller gresshopper som var tillatt å spise (kosher).
- For musikkgruppen Manna, se Manna (band)
Manna brukes også som betegnelse på enhver gudegitt eller åndelig næring.
Utvinning av mannaRediger
Manna utvinnes fra mannaask (Fraxinus ornus) på Sicilia og i Calabria. En lager snitt i stammen og lar sevje renne ut. For å høste en viss mengde er det nødvendig å gjøre et snitt daglig og ca. en gang i uken skrape fra stammen med spesielt utstyr. Fersk sevje har en fiolett farge og er bitter. Smaken blir søt etter stivning og fargen blir hvit innen en uke.[1]
Bruk av mannaRediger
Manna har vært brukt som avføringsmiddel av arabiske leger. Den har vært anbefalt mot forskjellige sykdommer i indre organer og i luftveiene, og senere i slankekurer. Mange kreftpasienter har brukt manna i håp om å bli helbredet.[1]
Manna brukes nå som et mildt avføringsmiddel, særlig hos barn. Smaken er søtlig på grunn av høyt innhold av monosakkarider. Manna fra manna-ask inneholder opptil 50 % mannitol, hvorav navnet, og den lakserende effekten er vesentlig på grunn av osmotisk binding av vann i tarmen. Manna er et av innholdsstoffene i hamburgerte.[1]
ReferanserRediger
LitteraturRediger
- Lindgren, John, Läkemedelsnamn Ordförklaring och historik, Berlingska Boktryckeriet Lund 1918. Faksimiupplaga AB Realtryck 1986
Eksterne lenkerRediger
- Jewish Encyclopedia: Manna
- Catholic Encyclopedia: Manna