Åpne hovedmenyen

Malekus ortografi beskriver forsøkene på å gi det chibchanske språket maleku en rettskriving til bruk i litteratur, undervisning og forskning. Språket har ingen offisiell rettskriving, men lingvister har utarbeida enkelte varianter, såkalte «praktiske alfabeter», som skiller seg lite fra hverandre.

Maleku er et språk med få brukere, og ifølge Adolfo Constenla Umaña er utviklinga av et alfabet svært viktig for at språket skal overleve, for med et skriftsystem kan man publisere litteratur på malekuenes eget språk, og på den måten stimulere dem til å bevare språket og kulturen sin.

Fonemer i malekuRediger

KonsonanterRediger

  Bilabial Koronaler Velar
Plosiver p t k
Affrikater   tʃ͡  
Frikativer ɸ s x
Laterale frikativer   ɬ  
Laterale approksimanter   l  
Approksimanter   j  
Vibranter   r  
Flapp   ɾ  
Nasaler m n ŋ

I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk: /b/, /d/, /g/ og /ɲ/

VokalerRediger

  framre sentrale bakre
  lang kort lang kort lang kort
høy i: i
middels e: e o: o
lav a: a

AlfabetRediger

De ulike praktiske alfabetene som har blitt utvikla for maleku, har svært få variasjoner seg imellom. Hovedforskjellen er hvordan de representerer fonemet /k/. Constenla Umaña har valgt å skrive det som <qu> før vokalene e og i, og som <c> ellers, på samme måte som i spansk. Han mener dette gjør det enklere for de malekutalende å lære seg skriftspråket, ettersom alle også kan spansk. Andre lingvister har valgt å skrive fonemet /k/ som <k>, i samsvar med det internasjonale fonetiske alfabetet. Disse har imidlertid utvikla alfabetet kun som et hjelpemiddel i forskninga.

I hovedsak følger malekualfabetet den spanske ortografien i de tilfellene hvor lyden fins i begge språk. Lyden /ϕ/ representeres med <f>, ettersom den lignende lyden /f/ ikke forekommer i maleku. Bokstaven h brukes til å danne digrafer for lydene som ikke fins i spansk: /ŋ/ skrives som <nh>, og /ɬ/ som <lh>. Lange vokaler markeres med en akutt aksent.

Den følgende oversikten viser hvilke bokstaver som brukes for å representere de ulike fonemene i maleku, i de praktiske alfabetene til Sarah Gudschinsky, Kenneth L. Pike og Adolfo Constenla Umaña.

KonsonanterRediger

Fonem Symbol
/b/ b
/d/ d
/g/ g (foran a, o og u)
gu (foran e og i)
/p/ p
/t/ t
/k/ k (Constenla Umaña)
c / qu (andre)
/tʃ͡/ ch
/j/ y
/ɸ/ f
/s/ s
/x/ j
/m/ m
/n/ n
/ŋ/ nh
/ɾ/ r
/r/ rr
/l/ l
/ɬ/ lh

VokalerRediger

Fonem Symbol
/a/ a
/e/ e
/i/ i
/o/ o
/u/ u
/a:/ á
/e:/ é
/i:/ í
/o:/ ó
/u:/ ú

LitteraturRediger

  • Constenla Umaña, Adolfo (1998). Gramática de la lengua guatusa. Heredia, Costa Rica: Editorial de la Universidad Nacional.