Magnus Fredrik Ferdinand Björnstjerna, født 10. oktober 1779 i Dresden i Sachsen i Tyskland, død 6. oktober 1847 i Stockholm, var en svensk offiser, diplomat og forfatter.

Magnus Björnstjerna
Født10. okt. 1779[1][2]Rediger på Wikidata
Dresden[1]
Død6. okt. 1847[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Stockholm[1]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
FarMagnus Olof Beronius Björnstjerna
SøskenWilhelmine Auguste von Björnstjerna
BarnOscar Björnstjerna
Carl Björnstjerna
Roger Björnstjerna
Theresia Ulrika Elisabet Wilhelmina af Ugglas
NasjonalitetSverige
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien (1835–)
Kungliga Krigsvetenskapsakademien
Utmerkelser
7 oppføringer
Serafimerordenen
4. klasse av Sankt Georgsordenen (1815)
Ridder av Svärdsorden (1808)
Ridder av Sverdordenens store kors
Pour le Mérite (1813)
Kommandør av Sverdordenen (1815)
Storkorskommandør av Sverdordenen (1817)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Björnstjerna ble oppfostret i Tyskland, der hans far var svensk legasjonssekretær. I 1793, da han var fjorten år gammel, ble han sendt til Sverige og ble 8. oktober samme år innrullert som fenrik ved Livregimentet. Han tok eksamen i artilleri- og fortifikasjonsvitenskapene i 1795, og ble utnevnt 26. oktober 1796 til løytnant ved samme regiment.

Han var deretter i flere år utenlands og reiste gjennom Tyskland, Sveits, Frankrike og Spanien, og kom tilbake til Sverige i 1801.

Militær karriere rediger

 

I 1803 ble han kommandert med sitt regiment, som nå hadde byttet navn til Finska gardet, til Finland, og ble lagt garnison dels i Sveaborg, dels i Borgå. Han foretok en reise til St. Petersburg i 1804, der han observerte manøvrene, og studerte en tid ved Åbo akademi. I 1805 ble han utnevnt til stabskaptein, og var samme år kommandert til å følge en bataljon av regimentet til Stockholm. I 1807 ble han kalt arbeidende medlem av krigsvitenskapsakademiet.[3]

Under krigen i Finland rediger

 

I samband med utbruddet av Den finske krig i 1808 ble han stabsadjutant ved den finske hærens generalstab, og deltok i de viktigere felttogene under krigen, og fulgte feltmarskalk Mauritz Klingspor til Finland. Han deltok i vinter- og sommerfelttogene og deltok i kampene ved Haistilla, Pyhäjokki og Sickajokki, der han med en bataljon av Tavastehus regemente stormet den av fienden besatte kirkebyen, og ved Revolax, der Mikhail Leontievitsj Bulatov ble tatt til fange og hele det russiske artilleriet ble erobret.

For sine innsatser her ble han stått til ridder av Sverdsordenen ved gamle Karleby av Klingspor selv. Han var i slaget ved Nykarleby en av de første som trengte inn i byen. Han forserte under slaget ved Lappo med Björneborgs jägare en landby som dekket fiendens senter. Av Carl Johan Adlercreutz ble han etter slaget sendt til kongens høykvarter med rapport om seieren. Under skjærgårdsslaget ved Rimito Kramp klarte han å komme seg rundt fiendens linjer, men kunne ikke fullføre sine operasjoner da hoveddelen av hans mannskap bestod av utrenet landvern. For sine innsatser ble han utnevnt til overadjutant hos kongen.[3]

Han ble sendt av kongen for å slutte an til den finske armé, ankom til Adlrecreutz' armé under slaget ved Kauhajoki og kommanderte arriärgardet under retretten fra Ylistaro. Den 14. september 1808 deltok han i slaget ved Oravais og førte befalet over Helsinge regemente under retretten etter at dens sjef oberst Fredric Christian von Platen ble såret. Han ble beordret av Adlercreutz under samme slag å lede regimentet i det angrep mot russernes senter som ble ledet av Upplands regemente. Adlercreutz kom for hans innsatser å oppføre ham på listen over forslag til mottaker av Sverdordenens store kors.[3]

Han var deretter med på den finske arméens operasjoner og retrett til Uleåborg. Björnstjerna ble avsendt som parlamentær for å med Nikolaj Kamenskij den 19. november 1808 slutte den avtale som lot den finske armé retirere til Uleåborg.

Militær karriere etter krigen i Finland rediger

 
Moss Jernverks hovedbygning – hvor «Konvensjonen i Moss» ble forhandlet og signert fra norsk side. Bygningen har siden blitt kjent som Konvensjonsgården

Av Gustav IV Adolf mottok han en hederssabel, og ble 19. desember 1808 utnevnt til major ved Västmanlands regemente. I 1809 ble han forfremmet til generaladjutant ved høyre fløy med oberstløytnants grad.[3]

Han var en av de mest aktive deltagere i 1809-revolusjonen og ble deretter sendt på hemmelig oppdrag til Napoleon I.

I 1812 ble Björnstjerna utnevnt til oberst ved Kalmar regemente, og var med på felttoget i Tyskland der han deltok i overgangen av Elben ved Wörlitz, angrepet på Dessau, slaget ved Fredriksort med flere strider. I 1814 ble han generalmajor og deltok i felttogene på den andre siden av Rhinen.

Samme år ble han sjef for feltmarskalk Curt von Stedingks generalstab, og ble utnevnt til generaladjutant for de ytre ærender ved hæren i Norge, og ledet som sådan fra svensk side forhandlingene som munnet ut i Mossekonvensjonen i 1814.

I 1815 ble Björnstjerna generaladjutant for arméen og 1820 til generalløytnant.

Diplomatisk og politisk karriere rediger

Björnstjerna var 1828–1846 svensk-norsk envoyé i London, og forsøkte å ta opp den såkalte Bodøsaken, men uten å lykkes.[4]

Han ble i 1815 opphøyd til friherrlestand, til grevestand i 1826, serafimerridder i 1838 og i 1841 til en av rikets herrar. I 1843 ble han forfremmet il general. Han ble innvalgt 1835 som representant nummer 449 av Kungliga Vetenskapsakademien.

I Riksdagen var han en aktiv forkjemper for konservative idealer, blant annet motsatte han seg hardt den like arverett mellom mann og kvinne.

Forfatterskap rediger

Björnstjerna var også forfatter i statsøkonomiske og politiske spørsmål. Blant hans bøker kan nevnes Om beskattningens grunder i Sverige (1832); Grunder för representationens möjliga ombyggnad och förenkling (1835); Det Brittiska riket i Ostindien (1839); Om Hinduernas Theogoni, Philosofi och Kosmogoni (1843) samt Förslag till en förändrad Nationalrepresentation (1844).

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Magnus F F Björnstjerna», Svensk biografisk leksikon-ID 18340[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Ny Läsning för Swenska Soldater af alla Wapen, fjärde häftet, 1845
  4. ^ «Som svensk-norsk minister i London fra 1828 prøvde han uten hell å få den britiske regjering til å ta opp igjen Bodøsaken.», fra nettstedet stortinget1905.no

Bibliografi rediger

  • System för Sveriges hästkultur (1828)
  • Om tillämpning af fond- eller stocksystemet på Sverige (1829)
  • Engelska statsskulden, dess inflytande och förvaltning (1831) på engelsk, (1833) på svensk
  • Om beskattningens grunder i Sverige (1832)
  • Förslag till jury i tryckfrihetsmål (1835)
  • Grunder för representationens möjliga ombyggnad och förenkling (1835; 2. oppl. 1839)
  • Det brittiska riket i Ostindien (1839)
  • Om det sedliga tillståndet i Sverige och Norrige och dessa båda länders politiska förening (1840)
  • Om hinduernas theogoni, philosophi och kosmogoni (1843)
  • Förslag till en förändrad nationalrepresentation (1844)
  • Anteckningar af grefve Magnus Björnstjerna. Utgifne efter hans död (1852)

Eksterne lenker rediger