Carl Johan Adlercreutz

Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.

Carl Johan Adlercreutz
Carl Johan Adlercreutz.jpg
Carl Johan Adlercreutz
Født27. april 1757
Kiala gård i Nyland i Finland
Død21. august 1815 (58 år)
StockholmRediger på Wikidata
Gravlagt Riddarholmskyrkan[1]Rediger på Wikidata
Barn Fredrik AdlercreutzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Serafimerordenen, storkors av den militære Maria Teresia-ordenen, 2. klasse av Sankt Georgsordenen, Den sorte ørns orden, SverdordenenRediger på Wikidata
VåpenartSvenska armén
Militær gradGeneralmajor
Deltok iDen russisk-svenske krig, Finskekrigen, Den sjette koalisjonskrigen, Krigen med Sverige 1814, Napoleonskrigene, Slaget ved Großbeeren, Slaget ved Dennewitz, Folkeslaget ved Leipzig

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Carl Johan Adlercreutz' foreldre var kornetten Thomas Adlercreutz og hans hustru Hedvig Katarina Bartels.

MilitærRediger

Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790).

Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle under slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.

Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.

I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:

 hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den 

Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.

Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoléon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.

I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger