Kurt von Stedingk
Kurt Bogislaus Ludvig Kristoffer von Stedingk (født 26. oktober 1746, død 7. januar 1837) var en svensk offiser og diplomat, mangeårig ambassadør for Sverige i Russland.
| Kurt von Stedingk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1746[1][2][3] Pommern | ||
| Død | 7. jan. 1837[1][2][3] (90 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1763–1764) | ||
| Ektefelle | Ulrika Fredrika Ekström | ||
| Far | Christoph Adam von Stedingk | ||
| Mor | Christina Charlotte von Schwerin | ||
| Søsken | Victor von Stedingk | ||
| Barn | Maria Fredrica von Stedingk Ludvig Ernst von Stedingk Sofia Theresia af Ugglas | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] | ||
| Gravlagt | Björnlunda kyrka | ||
| Medlem av | Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1818–) Kungliga Akademien för de fria konsterna (1802–) Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1817–) | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen En af rikets herrar Sverdordenen Andreasordenen | ||
| Troskap | Sverige, Frankrike | ||
| Militær grad | General (1789), fältmarskalk (1811) | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 Napoleonskrigen 1812-14 | ||
Bakgrunn og tidlig karriere rediger
Kurt von Stendingk ble født i Pommern som sønn av major Kristoffer Adam Stedingk og grevinne Kristina Charlotta von Schwerin, hans bror var Victor von Stedingk. Kurt von Stedingk tjenestegjorde allerede som 13 år gammel som fenrik i den svenske hæren under syvårskrigen. Etter krigsslutt begav von Stedingk seg til Sverige for å ansøke om erstatning for skade som familiens eiendom hadde lidt under krigshandlingene.
Familien fikk neppe noen erstatning, men unge Kurt von Stedingk fikk innpass ved det kongelige hoff, ble bekjent med kronprinsen og fikk kontakter han i sin karriere skulle dra stor nytte av. Fra 1763 studerte Stendingk ved Uppsala universitet og fra 1766 fikk han tillatelse til å gå i fransk tjeneste og ble samme år utnevnt til underløytnant ved Royal Suédois. Her ble han i 1770 utnevnt til kaptein og i 1773 til kapteinmajor, mens han året før hadde blitt utnevnt til kaptein ved kongens vervede regiment. I 1776 ble han oberstløytnant og i 1778 oberst ved sitt regiment i Frankrike mens han i Sverige i 1777 ble utnevnt til kammerherre og i 1783 sjef for de karelske dragonene.
Da Frankrike fra 1779 bidro med tropper til USAs uavhengighetskrig deltok Stendingk som befalhaver for en infanteribrigade under. Stendingk utmerket seg ved erobringen av Grenade 3. juli, og ved stormingen av Savannah samme år. For sin innsats for den nye republikken ble han også inntatt som medlem av Society of the Cincinnati, men kong Gustav III nektet imidlertid Stedingk å bære selskapets insignia da disse var blitt gitt ham av et folk som hadde gjort opprør. Vel tilbake i Frankrike ble han mottatt med velvilje av kongefamilien, fikk en orden og en livstidspensjon på 6 000 livre.
Tjeneste for Sverige rediger
Under Gustav IIIs russiske krig ble Kurt von Stedingk utnevnt til øverstkommanderende for forsvaret av Savolax. Ved Porrassalmi i 1789 slo styrkene under hans kommando tilbake en langt sterkere russisk styrke og 21. juli samme år angrep hans styrker russerne ved Parkumäki og tilførte de store tap, for den seieren ble Stendingk utnevnt til generalmajor.
Ved fredsforhandlingene etter krigen ble Stedingk i 1790 utnevnt til svensk ambassadør ved St. Petersburg, han fikk snart god kontakt med Katarina II, og hennes etterfølger, Paul I. Tsar Aleksander I som etterfulgte sin myrdede far i 1801 betraktet Stedingk mer som en venn av familien enn som et fremmed sendebud, og tildelte Stedingk Russlands tre fornemste ordner.
I 1792 ble Stedingk utnevnt til generalløytnant og i 1794 mottok han serafimerordenen for så i 1796 bli utnevnt til en af rikets herrar, den eneste som har blitt utnevnt til dette uten å være inntatt på Ridderhuset.
Under den russiske militære oppbyggingen før finskekrigen rapporterte Stedingk både til Stockholm og til de svenske styrkene i den finske delen av riket om Russlands kapasitet og hensikter, blant annet var det etter en varsling fra Kurt von Stedink at fungerende øverstkommanderende Karl Nathanael af Klercker mobiliserte i Finland før det russiske angrepet. Da krigen brøt ut reiste Kurt von Stedingk tilbake til Stockholm, etter kuppet mot Gustav IV ble han også i en periode satt i husarrest av de nye makthaverne, da de var skeptisk til hans bakgrunn som gammel «Gustavianer».
Da krigen mot Russland skulle avsluttes var det imidlertid umulig å komme utenom Stedingk og han ble igjen kalt til tjeneste. Ved fredsforhandlingene i Fredrikshamn representerte Stedingk Sverige sammen med oberst Anders Skjöldebrand og brukte sine svært gode forbindelser med russerne for å forsøke å oppnå mest mulig i de harde forhandlingene. Samme år ble Stedingk opphøyd til greve.
Etter fredsslutningen med Russland høsten 1809 ble Kurt von Stedingk igjen Sveriges ambassadør i St. Petersburg, men ble tilbakekalt i 1811 og utnevnt til feltmarskalk. I 1813 ble Stedingk øverstkommanderende, under kronprins Karl Johan for den svenske arméen som ble satt inn på tysk side mot Frankrike under Napoleon. Da Karl Johan overtok kommandoen over den såkalte nordre tyske armé, beholdt Stedingk kommando over de svenske styrkene i de påfølgende slagene ved Grossbeeren, Dennewitz og Leipzig. De svenske styrkene under Stedingk deltok videre i kampene i Holstein, marsjen til Brabant og fulgte derpå kronprinsen til Paris etter Napoleons nederlag.
Eldre dager rediger
På sine eldre dager var han kansler for krigsskolen i årene 1818-1826. Året 1826 ledet han en delegasjon til Russland for å kondolere ved tsar Alexander Is død og bivåne tsar Nikolaj Is kroning i Moskva. I 1807 hadde Stedingk kjøpt gården Elghammar og lot der oppføre en større bygning i empirestil, tegnet av den italienske arkitekten Giacomo Quarenghi, stedet er idag kjent som Elghammar slott.
Kurt von Stedingk ble gift med Ulrika Fredrika Ekström. Han døde i den høye alder av 90 år og både kongen og den svenske arméen anla sorg ved hans bortgang.
Referanser rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Curt B L C Stedingk, von (v Steding)», Svensk biografisk leksikon-ID 20043[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Curt von Stedingk, BNF-ID 13169726s[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Curt von Stedingk, SNAC Ark-ID w60t41wp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Biografi over von Stedingk fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)
- Nettsted med bilde av Kurt von Stedingks Elghammars slott Arkivert 21. april 2008 hos Wayback Machine.