Tofrøbladete planter

(Omdirigert fra «Magnoliopsida»)
Tofrøbladete planter
Vitenskapelig navn: «Magnoliopsida,
Dicotyledoneae»
I tradisjonell systematikk har Tofrøbladete planter vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med enfrøbladete planter utgjør tofrøbladete planter blomsterplanter.

Tofrøbladete planter er en av de to gruppene som blomsterplantene tidligere ble inndelt i.

Små solsikkeplanter der en kan se de to frøbladene

De kjennetegnes ved det kommer to frøblad når frøet spirer. Hos den andre gruppen, de enfrøbladete, kommer det ett frøblad. Andre trekk som kjennetegner de tofrøbladete er at bladnervene er forbundet med sidenerver til et rutenett, og at blomstene har fem- eller firetallig symmetri.

I tradisjonell systematikk ble de tofrøbladete kalt Dicotyledones eller Dicotyledoneae. Hvis de ble regnet som en klasse, som i Cronquist-systemet, ble de kalt Magnoliopsida.

Molekylær fylogenetikk viste på 1990-tallet at de tofrøbladete plantene er en parafyletisk gruppe, noe man lenge hadde hatt mistanke om. Det betyr at noen tofrøbladete (f.eks. roser) er nærmere beslektet med enfrøbladete enn med andre tofrøbladete (f.eks. nøkkeroser). Dette innebærer at de nevnte fellestrekkene for de tofrøbladete også var til stede i de enfrøbladetes stamart, men gikk tapt der i evolusjonens løp.

Moderne botaniske systemer, som APG IV-systemet, har som mål å kun bruke naturlige grupper, og de tofrøbladete er derfor utgått som gruppe. De enfrøbladete er en naturlig gruppe og anerkjennes fortsatt. Størsteparten av de tofrøbladete plantene tilhører de egentlige tofrøbladete plantene, som er en naturlig gruppe. Egentlige tofrøbladete planter kjennetegnes ved at de har pollen med tre åpninger i karakteristiske furer.

De tofrøbladete plantene består av sju naturlige grupper. Artsantall er fra Christenhusz og Byng (2016).[1]

Den norske Artsdatabanken har valgt å kalle gruppen med egentlige tofrøbladete planter for «tofrøbladete planter» med taksonomisk rang klasse. Dette valget avviker både fra den tradisjonelle bruken av navnet og fra APG IV-systemet.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1. 
  2. ^ Tofrøbladete planter Eudicots i Artsdatabanken. Besøkt 4. desember 2020.

Litteratur

rediger