Magnetisk væske
En magnetisk væske eller ferrofluid (fra lat. ferrum – jern og fluidus – flytende) er en kolloidal løsning av magnetiserbare nanopartikler i en bærevæske. I et eksternt magnetfelt vil nanopartiklene, som kan være av for eksempel magnetitt (Fe3O4), magnetiseres. For at de ikke skal segrere ut av væsken, må de være svært små (typisk 3-15 nm), slik at deres termiske energi overveier deres magnetiske energi. Væsken bør også inneholde en surfaktant for å holde partiklene fra hverandre. Metoder for å lage slike magnetiske væsker har vært kjent ihvertfall siden 1938. De forblir ikke magnetisert når det eksterne magnetfeltet fjernes, så de er altså paramagnetiske, ikke ferromagnetiske.[1]
Magnetisk væske skiller seg fra magnetoreologisk væske (MR væske) ved størrelsen på partiklene. Mens partiklene i magnetisk væske er i nanometerstørrelse, er partiklene i MR væske i mikrometerstørrelse. Partiklene i MR væske er for tunge til at de kan holdes suspendert i væsken over lengre tid, og vil etterhvert felles ut.
Homogene (ikke kolloidale) magnetiske væsker er mer eksotisk, og var lenge kun en teoretisk mulighet. I 1997 ble det for første gang demonstrert ferromagnetisme i en underkjølt kobolt-palladium-smelte.[2]
Referanser rediger
- ^ Rosensweig, R. E. (1985). Ferrohydrodynamics. Cambridge: Cambridge University Press.
- ^ T. Albrecht, C. Bührer; m.fl. (1997). «First observation of ferromagnetism and ferromagnetic domains in a liquid metal (abstract)». Applied Physics a Materials Science & Processing. Applied Physics A: Materials Science & Processing. 65: 215. Bibcode:1997ApPhA..65..215A. doi:10.1007/s003390050569.