Magne Sandøy
Magne Sandøy (født 19. juli 1935 i Råkvåg, død 3. september 2012[1] ved St. Olavs hospital i Trondheim) var en norsk maler. Sandøy var en av pionerene bak veksten i kulturlivet i Råkvåg, som blant annet kom til uttrykk gjennom kunstnergrupper og den årlige Bryggeutstillinga, der han var utstiller fra 1987 og kurator i perioden 1987–2006.
| Magne Sandøy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. juli 1935 Råkvåg, Rissa | ||
| Død | 3. september 2012 (77 år) St. Olavs hospital, Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utdannelse | Trondheim Kunstskole, Statens kunstakademi | ||
| Innkjøpt | Norsk kulturråd, Trøndelag Kunstgalleri, Nord-Trøndelag fylkesgalleri | ||
| Off. nettsted | www | ||
Privatliv og utdanning
rediger
Sandøy understreker gjerne at han gir bildene en dobbelt mening. De viser ting vi møter i livet, på godt og ondt.
-Lyset er livssyn og framtidshåp, sier han.
Adresseavisen, 17.7.2010[2]
Igjen og igjen er det de grunnleggende menneskelige mønstrene Sandøy maler: Mørke, ensomhet, forventing, lengsel og håp, striper av lys der vi står og håpet om en stor bølge av lys lenger fremme.
Typisk for Sandøys mennesker er at de står med ryggen mot oss, vendt mot noe innerst i bildet, eller utenfor bildeflaten. Slik blir vi invitert inn i bildet, til å stå ved siden av dem. Tilbakevendende titler er «Mot vår», «Vårlengsel, vår lengsel» og «Kvinner vil ha vår». Sandøy har vært ærlig både om egen sykdom og om sin Kristus-tro. I lys av dette kan man lett falle inn i et mønster hvor alle hans mørke/lys-bilder tolkes som biografiske fortellinger om tunge hverdager og håpet om en kristen utfrielse. Det blir imidlertid for enkelt og skjematisk. Sandøys bilder har alltid rom for våre egne erfaringer, og våre bidrag til tolkning og forståelse av motivet og temaet. Særlig når han som nå gjør det fysiske landskapet i mange av bildene mindre konkret, skapes det en balansert likevekt mellom intensjonen og det åpne rommet for betrakterens meddiktning.Fosna-Folket, fra Bryggeutstillinga 2008[3]
I sine første 35 år var Sandøy plaget av dårlig helse, forårsaket av ettervirkningene av en hjernehinnebetennelse i 15-årsalderen.[4] I 1970 begynte han på Trondheim Kunstskole, der han studerte ett år. Han studerte deretter ved Statens kunstakademi 1971–75, under Ludvig Eikaas og Halvdan Ljøsne.[5][6] Etter studiene vendte han tilbake til hjembygda.
Sandøy var bekjennende kristen, noe som både kom til uttrykk gjennom hans bilder, og gjennom hans innsats som sangevangelist med egenkomponerte sanger til trekkspill.[7][8] Han har støttet veldedige formål som organisasjonen Streetlight på Filippinene.[9] Det kristne livssynet var også førende da han i 2006 laget en serie bilder inspirert av romanserien om Kristin Lavransdatter til en utstilling i Galleri Grønneset i Skaun.[7]
Han var medlem av foreningen Norske Billedkunstnere i perioden 1974–2004.
Sandøy ble hardt skadet i en trafikkulykke i Rissa søndag 19. august 2012, og døde etter to ukers sykeleie.
Kunst
redigerSandøy malte som oftest i akryl, men også i akvarell. Han brukte ofte stofflighet, maling lag på lag, som virkemiddel i sine malerier. Sandøys kunst dreier seg om både naturlandskap og ulike tolkninger av mennesker og kulturlandskap. Maleriene grenser ofte til det nonfigurative, men man kan likevel i de fleste tilfeller se figurative objekter kamuflert i en særegen, litt kantet utforming. Vekslingen mellom mørke farger i forgrunn og mellomgrunn, og en stripe av lys som menneskene er vendt mot, gjentas ofte.
Utstillinger og innkjøp
redigerSandøy debuterte på Sommerutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1971, og deltok på Høstutstillingen i 1972. Han hadde sin første separatutstilling i Trondhjems Kunstforening i 1974. Han stilte senere særlig ut i Trøndelag, men også gjentatte ganger i Galleri F12 ved Forus.
Utenlands stilte han ut i svenske Hjo, som er vennskapskommune til Rissa. Han var i 2003 utstiller i The National Gallery for Foreign Art i Sofia, Bulgaria; og i 2006 i Vitenskapsakademiet i Tsjekkias hovedstad Praha; begge steder som første nordmann.[10]
Sandøy ble innkjøpt av Norsk kulturråd i 1974, Trøndelag Kunstgalleri i 1979 og Nord-Trøndelag fylkesgalleri i 1987 og 1992. En rekke institusjoner, kommuner og private samlere har også kjøpt hans bilder. Ørland Kysthotell har et eget Sandøy-rom.[11]
Priser og utmerkelser
rediger- Rissa kommunes kulturpris 1976
- Fosenprisen 2003
Referanser
rediger- ^ - Ingen kan erstatte ham Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine.; adressa.no, 3.9.2012
- ^ Aud Mollan. «Når Magne Sandøy forgyller landskap med lys, er det ingen tilfeldighet.» Adresseavisen, 17.7.2010
- ^ Morten Haugen. «Inntrykk fra bryggeutstillinga»; Fosna-Folket, 20.6.2008
- ^ Tomas Kothe-Næss. «Penselens apostel». Adresseavisen, 17.6.2000
- ^ (en) Galleri F12[død lenke]
- ^ (no) «Lokal og universell». Adressa.no. 3. oktober 2001. Besøkt 1. mai 2010.
- ^ a b Tone Mørkved (10. august 2006). «Åndelig lengsel og jordisk kjærlighet». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 2. mai 2010.
- ^ (no) Rælingen kunstforening Arkivert 13. januar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ (no) «Møte med Erlend Johannesens historie». Fosna-Folket.no. 24. august 2009. Besøkt 2. mai 2010.[død lenke]
- ^ (no) «Sandøy-kunst i Sofia». Adressa.no. 8. april 2003. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 2. mai 2010.
- ^ kysthotell.no Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine. Magne Sandøy, rom 201