Mae Questel
Mae Questel (opprinnelig Mae Kwestel, født 13. september 1908 i The Bronx i New York, død 4. januar 1998 i New York City) var en amerikansk skuespillerinne og stemmeskuespillerinne, mest kjent for å ha gitt stemme til tegneskjerieskikkelsene Betty Boop og Olive Oyl (Popeyes, Skippern's, venninne).
| Mae Questel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1908[1][2][3] The Bronx | ||
| Død | 4. jan. 1998[1][2][3] (89 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, stemmeskuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Columbia University Morris High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Aktive år | 1930– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Questel ble født i Bronx i New York City, og ville satse på karrieren som skuespillerinne mot sin jødiskortodokse foreldres Simon og Freida Kwestels ønsker. Hun gikk på d Morris High School, og studerte så ved Columbia University og Theatre Guild i New York.
Skuespillerinne rediger
Ved 17 års alder vant hun en talentkonkurranse for sin imitasjon av sangerinnen og skuespillersken Helen Kane. Dette førte til at hun fikk en agent og begynte å turnere i vaudevilleforestillinger med sine imitasjoner av Fanny Brice, Marlene Dietrich, Eddie Cantor, Mae West, Maurice Chevalier og andre.[4] Hun kunne også imitere mange dyr.
I 1931 fikk hun gi stemme til tegneserieskikkelsen Betty Boop. Hun var opprinnelig en av flere skuespillerinner som innehadde rollen, men snart ble den hennes egen.[5] Stemmen hun la an hadde spor av hennes imitasjoner av Clara Bow og av Helen Kane. Fra 1931 til 1938 spilte hun slik mer enn 150 tegnefilmer med Betty Boop. Hennes innspilling av On the Good Ship Lollipop solgte over to millioner eksemplarer.[4]
Fra 1933 gjorde hun også stemmen til Skipper'ns damevenn Olivia (Olive Oyl). Hun la an her en stil som tildels var modellert etter en rollefigur fremstilt av den legendariske skuespillerinnen ZaSu Pitts. Hun endte med å spille denne stemmerollen i mer enn tyve år. Det var et avbrudd ga filmstudioet flyttet til Miami i Florida - hun nektet å flytte med og en annen fill rollen - men da innspillingene etter en tid flyttet tilbake til Neew York City, var hun tilbake igjen.
Senere i karrieren viste hun også billedlig på film blant annet i A Majority of One (1961, en rolle hun også hadde spilt på Broadway), It' Only Money (1962), Funny Girl (1968), New York Stories (av Woody Allen) og som Aunt Bethany i komedien Hjelp, det er juleferie! (begge i 1989). Hun var også stemmen til Betty Boop i Who framed Roger Rabbit? (1988).
Mae Questel giftet seg i 1930 med Leo Balkin. De ble senere skilt. I 1970 giftet hun seg med Jack E. Shelby. Hon fikk två sønner i sitt første ekteskap.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 142182253[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 71694, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mae Questel, TCM.com, lest 2013-02-20
- ^ Hal Erickson, Mae Questel, allmovie.com, lest 2013-02-20
Eksterne lenker rediger
- (en) Mae Questel på Internet Movie Database
- (sv) Mae Questel i Svensk Filmdatabas
- (da) Mae Questel på Scope
- (fr) Mae Questel på Allociné
- (en) Mae Questel på AllMovie
- (en) Mae Questel hos The Movie Database
- (en) Mae Questel hos Internet Broadway Database
- (en) Mae Questel hos Behind The Voice Actors