Mad

amerikansk humorblad

Mad er et amerikansk humor- og satire-blad med hovedvekt på tegneserier som første gang utkom i 1952. Det ble grunnlagt av utgiveren William Gaines og redaktør og tegneren Harvey Kurtzman,[1] lansert som et tegneseriehefte før det ble et magasin. Vittighetsbladet utkom månedlig og er den siste overlevende tittel fra den beryktede og samtidig kritikerroste utgivelsene fra forlaget EC Comics. Utgiver Gaines led tungt under 1950-tallets sensur mot tegneserier som bokstavelig utryddet hans utgivelser av skrekktegneserier (EC horror comics) fra salgsstedene. Bladet hadde stor innflytelse, ble omfattende imitert, og påvirket satiriske medier, så vel som kulturlandskapet på midten av 1900-tallet. Med redaktør Al Feldstein økte lesertallet til mer enn to millioner i løpet av opplagstoppen i 1973–74.[2]

Mad
Mad magazine logo.png
LandUSA
KategoriSatire
Frekvens2 måned
Grunnlagt1952
EiereDC Comics
Ansvarlig redaktørHarvey Kurtzman
SpråkEngelsk
Opplag267 174 (2015)
ISSN0024-9319
Nettstedmadmagazine.com
Postkort fra 1910-tallet med figuren som på 1950-tallet ble tatt som maskot for vittighetsbladet Mad i USA. I Mad fikk den rødhårede, delvis tannløse gutten navnet Alfred E. Neumann. Også munnhellet: Me worry? («Bekymre seg?») ble beholdt. Ansiktet er også kjent fra reklame tidlig på 1900-tallet.
Mad har publisert faste bidrag av en rekke kjente vitsetegnere. Bildet viser karikaturtegneren Mort Drucker da han i år 2000 feiret av bladutgivelse nummer 400.

Magasinet, som var den siste bevarte tittelen fra EC Comics-linjen, publiserer satire over alle aspekter av livet og populærkultur, politikk, underholdning og offentlige personer. Formatet inkluderte TV- og filmparodier, og satireartikler om hverdagslige hendelser som er endret til å virke humoristiske. Mads maskot, med det fiktive navnet Alfred E. Neuman, var ofte på forsiden, og ansiktet hans erstattet ansiktet til en kjendis eller figur som ble belyst. Figuren hadde sin opprinnelse fra slutten av 1800-tallet i mottoet «What, me worry?» Siden hans smilende debut i Mad har hans figur vært på alle forsidene med unntak av noen få, sjelden sett i profil, lett gjenkjennelige sett forfra, silhuett eller rett bakfra.[3]

Fra 1952 til 2018 publiserte Mad 550 vanlige magasinutgaver, i tillegg til en rekke opptrykk «Specials», pocketbøker med originalmateriale, opptrykk samlebøker og andre trykte prosjekter. Etter at telekommunikasjonsselskapet AT&T kjøpte Time Warner i juni 2018, avsluttet Mad kioskdistribusjonen, og fortsatte i tegneseriebutikker og via abonnement. Magasinet har redusert sitt nye innhold i standardutgaver (bortsett fra spesialtilbud på slutten av året), med det vanlige magasinet som nesten utelukkende bruker opptrykk med nye omslag, selv om minimale mengder nytt innhold vises i hver utgave.

Kjente bidragsytereRediger

Bladet er kjent blant annet for vitsetegneren Don Martin (1931-2000) som med sin karakteristiske tegnestil (figurer med lite hode, stor hake og store føtter) og slapstick-inspirerte humor var en av bladets mest populære tegnere og ofte ble omtalt som «MAD's Maddest Artist».[4] Martin jobbet for bladet fra 1955 til 1987, og Mad ga også ut en rekke pocketbøker med lengre Don Martin-historier. Antonio Prohias (1921-1998)[5] som tegnet Spy vs Spy fra 1961 til 1990 var en annen kjent Mad-tegner. Prohias var helt blakk da han kom fra Cuba til USA, men fikk seg jobb hos Mad med en gang til tross for at han nesten ikke kunne et eneste ord engelsk. Spy vs Spy var delvis inspirert av den kalde krigen og handler om en hvit og en sort spion som forsøker å drepe eller skade hverandre. I dag tegnes serien av Peter Kuper.

To andre kjente bidragsytere i Mad er Sergio Aragonés[6] og Al Jaffee,[7] som begge fremdeles er aktive. Aragonés er sannsynligvis Mads mest produktive tegner gjennom tidene og har med ett unntak (da tegningene forsvant i posten) produsert materiale for hvert eneste nummer av Mad fra 1963 fram til i dag. Han er best kjent for sine serier uten ord, som vanligvis er relatert til et bestemt tema i hver utgave. Jaffee er tegneren med lengst fartstid i Mad og har levert bidrag til bladet helt siden 1955. Han er best kjent for sine «fold-ins» (utbrettsbilder) på nest siste side, hvor man ved å brette bladet på en bestemt måte får fram et skjult bilde og tekst.

Omslagene viser nesten alltid en figur kjent som Alfred E. Neuman, en liten gutt med stort hode og en manglende tann som har vært Mads uoffisielle maskot siden 1955.

Mad på norskRediger

Mad fikk også en tilhengerskare i Norge, og Norsk Mad ble første gang lansert i 1971. Først var det Williams Forlag som ga ut kun åtte blader i perioden 1971–1972. Etter ni års fravær ga Semic Forlag ut serien igjen i perioden 1981 til 1994 med i alt 118 blader i det som var Norsk Mads klart mest vellykkede inkarnasjon. Bladet inneholdt en blanding av oversatt materiale fra den amerikanske utgaven og egenprodusert materiale fra bladets norske tegnere.

De første årene, fra starten i 1981 til og med 1985, var Dag Kolstad redaktør i bladet. Kolstad sluttet i Mad i begynnelsen av 1986 og startet kort tid senere det konkurrerende humorbladet Pyton og tok med seg flere av bladets norske bidragsytere (blant andre Arild Midthun og Tommy Sydsæter) til konkurrenten. «Krigen» mellom Norsk Mad og Pyton toppet seg i 1988 da Pyton trykket en falsk Mad-forside på baksida i håp om å stjele lesere fra konkurrenten. Dette resulterte i søksmål, og Gevion forlag (Pytons utgiver) ble dømt til å betale 80 000 kroner i erstatning.[8] Likevel var det Pyton som vant humorkrigen, og på slutten av 1980-tallet var Norsk Mads salgstall synkende mens Pytons salgstall var stigende. I 1994 ble Norsk Mad nedlagt.

Bladkompaniet overtok Norsk Mad fra 1995 og forsøkte å relansere bladet, men dette varte bare i seks numre inn i 1996. Egmont var neste forlag som forsøkte seg med en norsk utgave av Mad i 2001,[9] men også denne gangen gikk bladet inn etter kun seks numre. Sommeren 2008 dukket imidlertid et spesialalbum av Norsk Mad på nytt opp i kioskhyllene.

ReferanserRediger

  1. ^ Brady, Matt (23. januar 2009): «Worrying a Little Bit? MAD Magazine Goes Quarterly», Newsarama. Arkivert fra originalen den 7. januar 2014.
  2. ^ Winn, Marie (25. januar 1981): «What Became of Childhood Innocence?», The New York Times
  3. ^ Reidelbach, Maria (1992): Completely Mad: A History of the Comic Book and Magazine, New York: Little Brown & Company.
  4. ^ «Don Martin», Lambiek Comiclopedia
  5. ^ Antonio Prohias, Lambiek Comiclopedia
  6. ^ «Sergio Aragonés», Lambiek Comiclopedia
  7. ^ Al Jaffee, Lambiek Comiclopedia
  8. ^ Sørheim, Erle Marie (2021): Karikaturenes historie: Fra hulemalerier til Charlie Hebdo, Humanist forlag As
  9. ^ «Norsk MAD», Bergens Tidende 5. april 2001

Eksterne lenkerRediger