MV «Princess Victoria»

britisk ferje som sank i North Channel mellom Irland og Skottland i 1953
MV «Princess Victoria»
Fil:MV princess victoria.ferry.jpg
Generell info
Eier British Transport CommissionRediger på Wikidata
Rederi London, Midland and Scottish Railway (19471947), British Transport Commission (19481953)Rediger på Wikidata
KallesignalMGY
IMO-nr.1168901
Tekniske data[a]
Dypgående3,51 meter
Tonnasje2 694
Passasjerer1 500

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MV «Princess Victoria» var en britisk ferge som sank 31. januar 1953 i North Channel mellom Storbritannia og Nord-Irland, med tapet av 133 liv. Det var den verste maritime katastrofe i Storbritannias farvann siden andre verdenskrig.

Princess Victoria var en av de tidligste roll-on-roll-off-fergene, bygget i 1947. Hun var i fart for British Railways på krysning fra Stranraer i Skottland til Larne i Nord-Irland.

ForlisetRediger

Forliset til «Princess Victoria» skjedde i en kraftig storm som også forårsaket oversvømmelseskatastrofen Watersnood van 1953 (nederlandsk navn). Uværet medførte 531 dødsulykker bare i Storbritannia, men forliset til «Princess Victoria» var den verste enkeltulykken i stormen.

De ekstreme værforholdene ødela baugporten på skipet og tillot vann til å komme inn på bildekket. Klokka 9.46, to timer etter at fergen forlot Stranraer, ble det sendt ut en melding: «Hove-to off mouth of Loch Ryan. Vessel not under command. Urgent assistance of tugs required». Med en krenging til styrbord, som økte ved at lasten forskjøv seg, fortsatte vann å komme inn i skipet. Klokka 10.32 ble det sendt ut SOS, og ordre om å gå fra borde ble gitt klokka 14.00.[1]

DødeRediger

Det var 133 døde,[2] inkludert visestatsminister for Nord-Irland Maynard Sinclair og parlamentsmedlem Walter Smiles.

Det var ingen kvinner eller barn blant de 40 som overlevde. Ulykken sjokkerte mange, fordi den skjedde ved en rutinetur på en relativt kort rute i det man trodde skulle være trygt farvann, selv om det var ekstremvær denne dagen.

HederRediger

Skipets radiotelegrafist David Broadfoot ble posthumt tildelt George Cross. Hans medalje er på permanent utstilling i Stranraer Museum. George Medal ble tildelt skipets kaptein posthumt og flere personer involvert i redningsoperasjonen.

I Larne, en liten by som i stor grad var basert på havna, var de fleste familier berørt på en eller annen måte. En seremoni ble holdt i havna, kranser ble kastet på vannet, og menigheten sang «Lord, hear us when we cry to thee, for those in peril on the sea».

ÅrsakerRediger

Undersøkelseskommisjonen fant at «Princess Victoria» gikk tapt på grunn av en kombinasjon av årsaker. For det første var ikke baugporten tilstrekkelig robust. For det andre var systemet for å få bort vann fra bildekket ikke tilstrekkelig. Rapporten konkluderte med at «Om Princess Victoria hadde vært så solid som folka som bemannet henne, da ville alt ha gått bra og katastrofen vært unngått».[3]

MarkeringerRediger

I 2003, ved femtiårsminnet, ble en ny plakett med navnene til de tapte avduket i Victoria Memorial i Agnew Park, Stranraer. En sekkepipeblåser spilte melodien «Lament of the MV Princess Victoria». To nye plaketter ble også avduket i Victoria Memorial i Larne.

RNLB Sir Samuel Kelly, fra Donaghadee, en av de to redningsbåtene som var involvert i «Princess Victoria»s bergingsoperasjon, er i samlingen Ulster Folk and Transport Museum.

Andre forlisRediger

Det har vært noen lignende forlis med roll-on roll-off-ferger, for eksempel M/S «Herald of Free Enterprise» og MS «Estonia».

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Stephen Cameron – Death in the North Channel: The loss of the Princess Victoria, January 1953 ISBN 1-904242-01-4
  • Jack Hunter – The Loss of the Princess Victoria ISBN 0-9535776-1-9

ReferanserRediger

  1. ^ Miles Cowsill - Stranraer-Larne; The Car Ferry era Ferry Publications, ISBN 1-871947-40-5 pp9-11.
  2. ^ Fatalities as recorded on the memorial in Larne: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 13. april 2007. 
  3. ^ Nick Robins - The Evolution of the British Ferry Ferry Publications, ISBN 1-871947-31-6 pp24-26.

Eksterne lenkerRediger