M22 Locust
M22 Locust er en amerikansk luftbåren stridsvogn utviklet og brukt under andre verdenskrig.
| M22 Locust | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsert | 830 | ||
| Designer | Marmon-Herrington | ||
| Mannskap | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 3 632 | ||
| Bredde | 2 159 | ||
| Høyde | 1 854 | ||
| Toppfart | 64 km/t | ||
| Motor | 1× Lycoming O-435T bensinmotor | ||
| Motoreffekt | 162 hk | ||
| Drivverk | Belter | ||
| Hjuloppheng | Vertikale voluttfjæringer | ||
| Vekt | 7 446 kg | ||
| Maks grøftbredde | 1 651 mm | ||
| Maks vadedybde | 964 | ||
| Vertikalt hinder | 318 mm | ||
| Rekkevidde | 209 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 1× M6 37 mm kanon | ||
| Annen bestykning | 1× Browning 7,62 mm maskingevær | ||
| Pansring | 9–25 mm | ||
Utvikling og produksjon rediger
I februar 1941 ble det på et møte mellom representanter fra den amerikanske hærs pansrede styrker og flyvåpen besluttet og utvikle en stridsvogn som kunne transporteres med fly. I mai samme år ble spesifikasjonene gjort ferdig og GMC, J.Walter Christie og Marmon-Herrington ble invitert til å utarbeide utkast for den nye stridsvognen. Av disse ble utkastet fra Marmon-Herrington valgt og en prototype ble bestilt. Denne sto ferdig høsten 1941 og fikk betegnelsen T9. Utprøving av prototypen førte til en rekke endringer, blant annet en omforming av skroget og fjerning av blant annet gyrostabilisatoren for å redusere vekten. Endringene førte til at to nye prototyper ble bygget med betegnelsen T9E1. Denne varianten ble satt i produksjon og 830 stridsvogner ble bygget av Marmon-Herrington mellom mars 1943 og februar 1944. I september 1944 ble T9E1 standardisert med navnet Light Tank (Airborne) M22, klassifisert som «limited standard».
M22 Locust ble bare produsert i en variant. Men en M22 ble bygget om til en eksperimentell prototype for en luftbåren artilleritrekkvogn med plass til et mannskap på fem. Denne fikk betegnelsen T18 og skulle trekke en luftbåren 105 mm haubitser, men ble aldri satt i produksjon. En annen variant med en 81 mm bombekaster som hovedbestykning fikk betegnelsen T9E2, men denne ble aldri bygget.
Beskrivelse rediger
M22 Locust har et helsveiset skrog konstruert av valset stål og et støpt tårn. Hjulopphenget består av to boggier med vertikale voluttfjæringer forsterket av eksterne stålstenger, drivhjul, trinsehjul og to returhjul på hver side og er utstyrt med stålbelter.
En luftavkjølt Lycoming O-435T firesylindret bensindrevet boksermotor på 162 hk koblet til en Marmon-Herrington Syncromesh 4F1R girkasse sørger for fremdrift.
Bestykningen består av en M6 37 mm kanon og et Browning 7,62 mm maskingevær montert koaksialt med hovedbestykningen. Ammunisjonskapasiteten til stridsvognen er 50 skudd for kanonen og 2 500 skudd for maskingeværet. På britiske M22 ble kanonløpet noen ganger utstyrt med en «Littlejohn»-adapter som ga økt utgangshastighet.
Operativ historie rediger
Den amerikanske hæren brukte aldri M22 i kamp fordi de ikke hadde noen flytyper som var egnet til transport av stridsvognen. M22 kunne transporteres hengende under en Douglas C-54 Skymaster, men med tårnet fjernet og transportert for seg selv inne i flyet. Noe som gav liten taktisk verdi.
I Storbritannia derimot hadde glideflyet General Aircraft Hamilcar blitt utviklet for å transportere en Tetrarch stridsvogn. Den andre T9E1 prototypen ble overført til Storbritannia i begynnelsen av 1943 for utprøving med glideflyet som viste seg å kunne transportere denne også og flere hundre[1] M22 ble sendt til Storbritannia hvor de fikk navnet «Locust». Noen av disse ble brukt av britiske styrker i en operasjon sammen med glidefly 24. mars 1945 under kryssingen av Rhinen.
I juli 1945 ble M22 Locust erklært utdatert av den amerikanske hæren, og etter den andre verdenskrig ble de som befant seg i Storbritannia skrapet. Noen av disse fant gjennom belgiske skraphandlere veien til den egyptiske hæren og ble brukt i kamp under den arabisk-israelske krig i 1948.
Referanser rediger
- Robert J. Icks (1972). «M22 Locust Light Tank». AFV Weapons Profile (46): 97-105.
- Peter Chamberlain og Chris Ellis (2001). «Light Tank (Airborne), M22, Locust». British and American Tanks of World War Two. London: Cassell & Co. s. 98-99. ISBN 0-304-35529-1.
- ^ Ian V. Hogg (2000). Allied Armour of World War Two. Ramsbury: The Crowood Press. s. 168. ISBN 1-86126-325-2. [Eksakt antall har vist seg vanskelig å finne, men Hogg skriver at «several hundred were shipped to Britain for service with US and British airborne troops»]