M-type-asteroide

M-type-asteroider er asteroider av ukjent sammensetning. De er moderat lyse med en albedo på 0,1–0,2. Noen av de består av nikkel og jern, enten rent eller blandet med mindre mengder av stein. Disse asteroidene er tenkt å være biter av metallkjernene til differensierte asteroider som har blitt delt opp i biter etter kraftige nedslag. Man mener at disse M-type-asteroidene er opphavet til jernmeteorittene.

Andre M-typer har ukjent sammensetning. For eksempel har 22 Kalliope en tetthet som er for lav til å vøre et metallholdig objekt; selv en porøs asteroide av metall ville trengt en porøsitet på 70% for å ha så lav tetthet. Kalliope og 21 Lutetia har trekk i spektrene som hinter til at de har hydrerte mineraler og silikater, lave radaralbedoer som ikke stemmer med en metallholdig overflate, og karakteristika som har mer til felles med C-type-asteroider. En rekke andre M-type-asteroider passer heller ikke inn i kategorien med metallrike asteroider.

16 Psyche er den største M-type-asteroiden og ser ut til å være metallholdig. 21 Lutetia, en avvikende og sannsynligvis et ikke-metallisk legeme, ble den første M-type-asteroiden til å bli fotografert av en romsonde da Rosetta passerte den i 2010. En annen M-type, 216 Kleopatra, ble fotografert ved hjelp av radar av Arecibo-observatoriet i Puerto Rico, og har en form lik et hundebein.

M-typen var en av de tre hovedkategoriene i den første klassifikasjonen, og var opphavlig tenkt å være en klasse for metallholdige asteroider.