Møsstrond
Møsstrond er et sogn som ligger omkring Møsvatn i Rauland prestegjeld i Vinje kommune i Telemark.
| Møsstrond | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Møsstrond 59°51′07″N 8°03′54″Ø | |||
Omtrent 40 av de 150 innbyggerne i sognet mangler veiforbindelse, og er derfor avhengige av båt om sommeren og snøskuter om vinteren.
På Møsstrand er det gravd ut flere jernvinneanlegg som var i drift fra rundt 500 e.Kr. og frem til svartedauden. Det kryr av jernvinneplasser i et slikt omfang at det på den ca 50 km2 store landtangen ut i Møsvatn, i gjennomsnitt må ha ligget 5-6 jernvinneplasser pr km2, tett i tett langs myrene, med spor etter kullmiler i bjørkeskogen. På Møsstrand fantes både myrmalm og trevirke til smelteprosessen, så her ble det i århundrer utvunnet jern i stor stil. Jernet ble sendt videre i ubehandlet tilstand, og jernbarrer er ikke funnet i Telemark. Men jern kunne byttes mot varer de selv manglet, spesielt salt og korn til øl, men også luksusvarer som keramikk og glass, varer det er funnet spor av, men som ikke er laget i Telemark.[1]
Oppdemningen av Møsvatn ble foretatt uten hensyn til mulige kulturminner. Arkeologiske undersøkelser i forkant av vannkraftutbygging ble ikke innført i 1960. Tradisjonen fortalte om fast bosetning i området før svartedauden, og utgravningene i årene 1961-83 bekreftet dette.[2] Alt i bronsealderen ble det dyrket korn på Rauland. Sommeren 1959 var en skoleklasse på fjelltur da en av elevene fant en pilespiss av jern, og året etter ble det avdekket en hustuft fra folkevandringstiden.[3] Etter 1349 lå gårdene for det meste øde etter pesten, og sagnet om hesten Førnesbrunen som fraktet de døde fra traktene ved Møsvatn til Rauland kirke har holdt seg, i likhet med slåtten hesten fikk oppkalt etter seg, og som fortsatt spilles på hardingfele. På 1500- og 1600-tallet tok bosetningen seg opp igjen.[4]
Etter at Møsvatnet ble regulert, ble Møsstrond kirke liggende på øya Hovden. Her lå også Sør-Norges siste internatskole, som nå er nedlagt. I nordvestenden av Møsvatnet ligger Mogen turisthytte som er et populært startpunkt for fotturer på Hardangervidda. I juli-september går båten MB «Fjellvåken II» i rute mellom Skinnarbu og Mogen.
Møsvatn er ellers kjent for et godt røyefiske, både sommer og vinter.
- Enhver som vil vite hva fjelltrakter er,
- han reiser til Møsstrand av dennem og lær.
- Der vinnes ei føde ved plog eller harv,
- men riflen fra fader til sønn går i arv.
- Med den tar han ut i regnvær og sludd.
- Om hensikten lykkes, det vet bare Gud.
- Om sommeren trives kvegavl rett godt,
- men ellers av grøde da bliver det smått.
- Der bliver for lite av sommer hos dem,
- det meste av året i vinter går hen. (O. Ramsvik)[5]
Plasser rundt vannet
rediger-
Hovden -
Hovden nørdre -
Førnes vestre -
Førnes austre -
Sundet -
Holvik østre
Referanser
rediger- ^ Anne Skartvedt: «Lang prosess fra stein til jern», De første nordmenn (s. 76), Schibsted, Oslo 1975, ISBN 82-516-0557-1
- ^ Birgitte Bjørkli, kulturhistorisk museum: «Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn», 2019
- ^ «Møsvatn og Møsstrond», Rjukan-Notodden industriarv
- ^ Argehovd gård, ryddet av Andres Fredlaus i 1770
- ^ «Møsvatn og Møsstrond», Rjukan-Notodden industriarv
Eksterne lenker
rediger- «Møsstrond». Norsk allkunnebok. 8. bandet. Oslo: Fonna. 1957. s. 817.
- Øystein Kostveit (2000). Fjellbygdi ved Møsvatn. Historiske glimt. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN 82-529-2505-7.
- Irmelin Martens og Anna M. Rosenqvist (1988). Jernvinna på Møsstrond i Telemark. Oslo: Universitetets oldsaksamling. ISBN 82-7181-072-3.