Lydkunst er lyd brukt som en kunstform i seg selv. Begrepet brukes om kunstnerisk bruk av lyd, vanligvis unntatt tradisjonell musikk framført live eller utgitt. Likevel brukes det om musikk som i stor grad har beveget seg bort fra faste elementer som takt og tonalitet, og heller fokuserer på særegenheten ved lyden og klangen i seg selv. Musikalsk lydkunst kan være både elektronisk og akustisk.[1]

Lydkunsten regnes ofte som en tverrfaglig og intermedial kunstform, noe som har ført til at definisjonene av hva som faller innenfor eller utenfor feltet varierer. Lydkunst er et bredt felt, med kunstnere som arbeider med bl.a. eksperimentell musikk, lydskulptur, installasjon, performance, radiokunst, elektronisk kunst og feltopptak.[2][3]

Lydkunst internasjonaltRediger

Internasjonale kunstnereRediger

Internasjonale visningsstederRediger

Lydkunst i NorgeRediger

Norske kunstnereRediger

Norske verkRediger

Norske visningsstederRediger

Bøker om emnetRediger

  • Kahn D. Noise, Water, Meat: A History of Sound in the Arts. Cambridge, MA, 1999;
  • Kim-Cohen S. In the blink of an ear, toward a non-cochlear sonic art. London, New York, 2009;
  • LaBelle B. Background Noise: Perspectives on Sound-Art. London, New York, 2006;
  • Licht A. Sound Art: Beyond Music, between Categories. New York, 2007;
  • de la Motte-Haber H. (hg.) Klangkunst. Berlin, 1996;
  • Ouzounian G. Sound Art and Spatial Practices: Situating Sound Installation Art Since 1958. PhD diss. 2008;
  • Voegelin S. Listening to Noise and Silence: Towards a Philosophy of Sound Art. London, New York, 2010;

Se ogsåRediger

ReferanserRediger