Luke Foxe

Luke Foxe (eller Fox; født 20. oktober 1586 i Kingston-upon-Hull i Yorkshire i England, død 15. juli 1635 i Whitby) var en engelsk oppdager som lette etter Nordvestpassasjen. I 1631 seilte han mye av den vestlige del av Hudsonbukta før han konkluderte med at gjennomseiling ikke var mulig. Etter han har vi fått navnene; Foxe Basin, Foxe Channel og Foxe Peninsula.

Luke Foxe
Luke Foxe voyage account (North-West Fox, 1635) - 2 foldout map -1 full view.png
Født20. okt. 1586[1]Rediger på Wikidata
Kingston upon HullRediger på Wikidata
Død15. juli 1635Rediger på Wikidata (48 år)
WhitbyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OppdagelsesreisendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket EnglandRediger på Wikidata
Signatur
Luke Foxes signatur

Han forlot Themsen i mai 1631 ombord i «Charles» sammen med sitt mannskap, det tok 20 dager å arbeide seg gjennom Hudsonstredet og de kom frem 1. juli. Blokert av is nordover, seilte han sydover fra Southampton Island til Roes Welcome Sound og vidre syd langs vestkysten til Port Nelson, Manitoba hvor han fant Thomas Buttons vinterleir fra 18 år tidligere. Han dro så mot nord og møtte Thomas James den 29, august, dro nordover mot Foxe Channel og in i den lavere del av Foxe Basin, snudde på 66°47'N, passerte Hudsonstredet på 10 dager og nådde England i oktober uten at noen av hans mannskaper hadde omkommet .[2]

Unge årRediger

Han var sønn av Richard Fox, sjømann, og ble født i Hull den 20. oktober 1586. Han lærte seg sjømannsskap på reiser til Frankrike, Spania og Miiddelhavet. Andre reiser gikk nordover til Baltikum, Danmark og Norge. Han seilte også langs Engands kyst og krysset Nordasjøen. Han tilbød John Knight sine tjenester som styrmann på en reise til Grønland, men fikk avslag da han ble ansett for å være for ung.[3]

GrønlandsreisenRediger

Panlegging og finansieringRediger

Etter Hawkridges avbrutte reise i 1619 ble Foxe ansett som etterfølger til Robert Bylot og William Baffin (1615) i arktiske oppdagelser. I mellomtiden hadde Sir Thomas Button gjennomført arktiske reiser i 1612. Videre hadde Henry Hudson fullført sin reise i 1606, og endelig; George Waymouths reise i 1585-7. Foxes første oppdragsgiver og beskytter var Henry Briggs som sammen med Sir John Brooke som sørget for kongelig oppmerksomhet på Foxes reise. Prosjektet tok først form i 1629 da det ble rettet en henvendelse til Kongen. I en Petition of Luke Fox to the king for a small supply of money towards the discovery of a passage by the north-west to the South Sea, Hudson and Sir Thomas Button having discovered a great way, and given great hopes of opening the rest. Et lite orlogsskip fra Royal Navy på 70 tonn fikk han til disposisjon for sitt foretak.

Reisen gjennomføresRediger

Avreise måtte utsettes til året etter. I mellomtiden døde Briggs; og reisen kunne ha blitt kansellert, men nyheter om at kjøpmenn fra Bristol hadde planer om en tilsvarende reise fra sin by. Denne var ledet av Thomas James som forlot Bristol 3. mai 1631. London-kjøpmennene med Sir Thomas Roe og Sir John Wolstenholme bidro Foxe med «Charles» (orlogskipet) med mannskap på 20 menn og to gutter og forsyning for 18 måneder. Fox seilte fra London Bridge den 30. april og ankret opp i Whitby hvor han ankom og nådde Kirkwall på Orknøyene den 19. mai. Ved å seile vestover langs den 60. breddegrad fikk han landkjenning den 20. juni på nordsiden av Frobisher Bay. To dager senere fikk han øye på Cape Chidley syd for Hudson's Strait, seks sjømil[klargjør][trenger referanse] unna. De passerte Resolution Island to sjømil mot syd den 23. juni. Mannskapet oppdaget røyk i havnen på vestsiden av havnen. Det var leirbålet til Captain James, som hadde søkt hit for reprasjon. Fra nå frem til 11. juli arbeidet Foxe seg frem langs nordkysten av Hudson-stredet frem til han nådde en posisjon mellom Mill og Salisbury Islands.[3]

Fra denne posisjon seilte Foxe sailed syd av Coats Island frem til 19. juli da han avsluttet sitt søk for Nordvestpassasjen. Den 27. juli nådde hsn det lengste point på Buttons reise. På Southampton Island fant han rester og spor av en gravplass. Han hadde instruksjoner om ikke å gå lenger nord enn til den 63. breddegrad. Han snudde sydvestover langs vestkysten av Hudson Bay frem til den 27. august. Da var han kommet til utløpet av Nelson River fant han det som var igjen av en påskrevet plankebit reist av Button. Han erstattet den med en ny med sin egen inskripsjon. Han seilte øst-sydøst 61 sjømil frem til 30. august, og her møtte han sin rival, Captain James med båten «Maria», (Maria av Bristol). Han kom etterhvert ombord og spiste en bedre middag og tilbragte 17 timer i lag med Captain James.[3].

Foxe fortsatt nå på sin kurs til 55° 14', senere kjent som Cape Henrietta Maria, ved James Bay. Den 3. september dreide hsn sitt skip nordover til han nådde Cape Pembroke på Coats Island fem dager senere. Fra 15. tilt 20. september observerte Foxe den kanalen som nå bærer hans navn ved kysten av Baffin Land. Den 22. september satte han kursen hjemover. Blant de mange øyer og sund på nordkysten av Hudson-stredet fant Foxe seg en nær Resolution Island, ved inngngen til stredet. Den 5. oktober nådde han Cape Chidley. Foxe satt nå kursen hjemover mot Den engelske kanal, i stedet for den noe kortere, men også farligere, Nordsjøen. Den 31. oktober kom han hjem med hele sitt masnnskap i god behold?.[3]

Senere livRediger

Foxe hdde store økonomiske problemer etter sine reiser og døde i Whitby i juli 1635.[3]

ArbeiderRediger

Foxe er best kjent for arbeider som omhandler resultatene av hans reise: North-west Fox, or Fox from the Northwest Passage . . . with briefe Abstracts of the Voyages of Cabot, Frobisher, Davis, Weymouth, Knight, Hudson, Button, Gibbons, Bylot, Baffin, Hawkridge ... Mr. James Hall's three Voyages to Groynland ... with the Author his owne Voyage, being the xvith ... T. Fawcett and B. Alsop, imp. London, 1635. Den ble publisert ble publisert 15. desember 1634. Ledsaget av store kart over de arktiske regioner.[3]

Arven etter FoxeRediger

Foxe navnsatte 27 steder under sine reiser. Av disse er åtte i bruk i dag. Her nevnes to:

  • Roes Welcome Sound etter sin venn og sponsor, Sir Thomas Roe[4][5].
  • Cape Dorset, navngitt etter Edward Sackville, 4th Earl of Dorset.

ReferanserRediger

  1. ^ Dictionary of Canadian Biography, oppført som LUKE FOX, Dictionary of Canadian Biography ID fox_luke_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Glyn Williams, Arctic Labyrinth, 2009, Chapter 4
  3. ^ a b c d e f «Fox, Luke». Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900. 
  4. ^ «Thomas James and Luke Foxe». princeton.edu. Besøkt 9. april 2008. 
  5. ^ «JSTOR: The History of American Ornithology before Audubon». Besøkt 9. april 2008.