Luis de Góngora
Luis de Góngora y Argote (født 11. juli 1561 i Córdoba, død 23. mai 1627 samme sted) var en spansk poet som virket i barokken. Góngora og erkerivalen Francisco de Quevedo var de mest fremtredende lyrikerne i Spania på denne tiden.
| Luis de Góngora | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Luis de Góngora 11. juli 1561[1][2][3][4]  Córdoba (kronregionen Castilien, Kingdom of Córdoba) | ||
| Død | 23. mai 1627[1][5][6] (65 år) Córdoba (kronregionen Castilien, Kingdom of Córdoba) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent, prest (1618–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Mosque-Cathedral of Cordoba | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi rediger
Allerede som 15-årig student i Salamanca ble Góngora kjent som en bråkmaker, og på tross av den geistlige karrieren han slo inn på, var han opptatt av verdslige sysler som kortspill, tyrefekting og kjærlighetseventyr. Typisk nok handler hans kjærlighetsdikt også om konkret jordisk kjærlighet i motsetning til hans forgjengere, som Santa Teresa de Jesús og San Juan de la Cruz, som beskrev kjærligheten til Gud i nærmest erotisk språkdrakt.
Han reiste mye omkring i Spania og skaffet seg mange uvenner, blant annet forfatterne Quevedo, Lope de Vega og Cervantes. Sistnevnte uttrykte likevel i diktet Viaje del Parnaso (Reise til Parnasset) en uforbeholden beundring for Góngoras dikterkunst.
I 1617 fikk han stillingen som slottskapellan hos Filip III av Spania, men ansettelsen ble kortvarig, og de siste årene i Madrid skal han ha levd en nokså karrig tilværelse, før han ble syk og flyttet tilbake til Córdoba. Det er noe uklart om avgangen fra slottskapellanstillingen hadde sammenheng med Quevedos anklage mot Gongora for sodomi, noe som var belagt med dødsstraff. På bakgrunn av denne anklagen har det vært antatt at Gongora var homoseksuell.
På tross av at Góngora mer eller mindre ufrivillig startet en egen stilretning i spansk lyrikk, kalt kulteranismen, og fikk en rekke tilhengere, ble han nærmest glemt av ettertiden. I 1927 fikk imidlertid verkene hans fornyet interesse, i forbindelse med markeringen av at det var 300 år siden hans bortgang. I Spania oppstod i etterkant av 300-årsmarkeringen en gruppe kunstnere som kalte seg Generación del 27 (Generasjonen av -27), denne gruppen bestod hovedsakelig av lyrikere, deriblant Federico García Lorca, og de var sterkt inspirert av Góngoras dikterkunst. I nyere tid blir Góngora regnet som en av Spanias største diktere gjennom tidene.
Verker rediger
Hovedverkene hans er de to lange diktene Fabula de Polyfemo y Galatea (1613) og Soledades (1617). Førstnevnte er et narrativt dikt, som forteller om kjærligheten mellom den vakre nymfen Galatea, og den stygge kyklopen Polyfemos. En mytologisk fortelling som beskrives i Ovids metamorfoser. Først og fremst Soledades regnes som en nyskapning, og ble sterkt kritisert for sin uvante stil, men ga også opphav til en enorm beundring hos mange yngre samtidige.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Luis de Gongora, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luis-de-Gongora-y-Argote, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, «Luis de Góngora», SNAC Ark-ID w6jh3nqc[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Luis de Góngora y Argote, Proleksis enciklopedija-ID 23937[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Luis de Góngora y Argote, Spanish Biographical Dictionary ID 10968/luis-de-gongora-y-argote, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Näumann, Kari (1993): Spansk Gullalder, Den norske lyrikklubben, ISBN 82-525-2376-5