Luis Echeverría

meksikansk politiker
(Omdirigert fra Luis Echeverría Álvarez)

Luis Echeverría Álvarez (født 17. januar 1922, død 8. juli 2022[7]) var en meksikansk politiker som var Mexicos president fra 1970 til 1976. Fra 1964 og frem til han ble valgt til president hadde han en sentral rolle i det meksikanske indredepartementet. På denne tiden hadde han en del vanskelige arbeidsoppgaver, blant annet under studentopprøret i 1968 og den påfølgende tlatelolcomassakeren, kun noen få dager før Mexico skulle arrangere sommer-OL. I tiden da Echeverría var president, opplevde Mexico ekstrem inflasjon, devaluering av den meksikanske pesoen, og sterk økning i utenlandsgjelden.

Luis Echeverría
Luis Echeverria 1970.jpg
FødtLuis Echeverría Álvarez
17. jan. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mexico by, MexicoRediger på Wikidata
Død8. juli 2022[5][6]Rediger på Wikidata (100 år)
Cuernavaca, Mexico[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universidad Nacional Autónoma de México (19401945)Rediger på Wikidata
Ektefelle María Esther Zuno (19451999), Sasha MontenegroRediger på Wikidata
Søsken Rodolfo LandaRediger på Wikidata
Barn Álvaro Echeverría ZunoRediger på Wikidata
Parti Partido Revolucionario Institucional (1946–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet MexicoRediger på Wikidata
Utmerkelser Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1974), Jamaicaordenen, Order of the Bath (1973), storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstordenRediger på Wikidata
Mexicos president
1. desember 197030. november 1976
ForgjengerGustavo Díaz Ordaz
EtterfølgerJosé López Portillo

BiografiRediger

Echeverría var sønn av Rodolfo Echeverría og Catalina Álvarez.[8] Echeverría begynte i 1947 ved Mexicos nasjonale autonome universitet og underviste om politisk teori og konstitusjonell rett. Han steg med tiden i hierarkiet innen Partido Revolucionario Institucional (PRI) og ble etterhvert privatsekretær for partiets president, Rodolfo Sánchez Taboada.

I januar 1945 giftet Echeverría seg med María Esther Zuno - de fikk åtte barn. Hans sønn Álvaro Echeverría Zuno, økonom, begikk selvmord i mai 2020 ved 71 års alder.[9]

I januar 2018 ble det meldt at Luis Echeverría hadde dødd, men dette ble senere dementert. Den 17. januar 2018 feiret han sin 96-årsdag på sykehus og ble utskrevet den 18. januar.[10][11]

Den 1. april 2018, med en livslengde på 35,138 dager, overtraff han Pedro Lascuráin (1856–1952) når det gjelder livslengde, og ble den eldste tidligere presidenten i Mexicos historie.[trenger referanse]

Politisk karriereRediger

Echeverrías tid som innenriksminister under Díaz Ordaz-administrasjonen var preget av økt politisk trykk ved det at annerledestenkende journalister, politikere og aktivister ble utsatt for sensur, vilkårlige arresteringer, tortur og utenomrettslige avrettelser. Dette toppert seg ved massakeren i Tlatelolco den 2. oktober 1968, som satte stopp for månader av sosiale protester over hele landet. Díaz Ordaz, Echeverría og forsvarsminister Marcelino Garcia Barragán er blitt betraktet som de intellektuelle opphavsmenn til massakeren, der hundrevis av ubevæpnede demonstranter ble drept av medlemmer av hæren. Året etter utvalgte Díaz Ordaz Echeverría til sin sin arvtager som president, og slik ble det at han overtok embedet den 1. desember 1970.

Echeverría var en av de mest høyprofilerte presidentene i Mexicos etterkrigshistorie og han forsøkte å bli ledare for den såkalt «tredje verden», de land som ikke var i linje med det være seg USA eller Sovjetunionen under den kalde krigen. Han hadde møte med formann Mao Zedong og statsminister Zhou Enlai,[12] og forsøkte å nyttiggjøre seg Maos innflytelse i asiatiske og afrikanske land i et mislykket forsøk på å bli generalsekreterær for FN.[13] Echeverrías forbindelser med Israel (og amerikanske jøder) ble anstrengt etter at han støttet en FN-resolusjon som likestilte sionisme med rasisme.[14][15]

Han tapte med stor margin da Sikkerhetsrådet stemte den 7. desember 1976. Kina avla et symbolsk veto mot Waldheim i første runde, men stemte for hm i den andre. Echeverría fikk kun 3 stemmer mot Waldheims 14, med bare Panama som avstod å stemme for slik at Waldheims seier ikke skulle bli enstemmig.[13]

På hjemmebane oppnådde Echeverría betydelig vekst i økonomien og fremmet iherdig flere infrastrukturprosjekter som nye havner i Lázaro Cárdenas og Ciudad Madero.[16] Imidlertid ble hans ledelse også karakterisert av autoritære metoder - de facto uppstod i Mexico de første dokumenterte tilfeller av «dødsfly» i Latinamerika,[17][18] Corpus Christi-massakeren i 1971 mot studentdemonstranter, «skitten krig» mot venstredissidenter,[19][20] under Echeverría – og den økonomiske krise som oppstod i mot slutten av hans tid som president.[21] I 2006 ble han tiltalt og beordret i husarrest for sin rolle i massakeren i Tlatelolco i 1968 och massakeren på Corpus Christi i 1971,[22] men i 2009 ble anklagene mot ham nedlagt[23] ved at de var blitt foreldede.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Luis Echeverria Alvarez, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luis-Echeverria-Alvarez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Luis Echeverria Alvarez, Munzinger IBA 00000012530, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Luis Echeverría Álvarez, Proleksis enciklopedija ID 59388[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63788k4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proceso, «Muere impune el expresidente Luis Echeverría Álvarez», utgitt 9. juli 2022, besøkt 9. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.jornada.com.mx[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Muere expresidente Luis Echeverría los 100 años de edad». El Universal. 9. juli 2022. 
  8. ^ Harris M. Lentz (2014). Heads of States and Governments Since 1945. Routledge. s. 551. ISBN 978-1-134-26490-2. 
  9. ^ «Hallan cuerpo de Álvaro Echeverría Zuno, hijo del expresidente Luis Echeverría, con una carta póstuma». 19. mai 2020. 
  10. ^ «Seguirán cuidando de Luis Echeverría en su casa». 
  11. ^ «Luis Echeverría cumple 96 años; saldría el jueves de hospital» (spansk). 17. januar 2018. 
  12. ^ González, Fredy (2017). Paisanos Chinos: Transpacific Politics among Chinese Immigrants in Mexico. University of California Press. s. 177. ISBN 978-0-520-96448-8. 
  13. ^ a b «Waldheim is Backed by Security Council for Five Years More». The New York Times. 8. desember 1976. 
  14. ^ «Mexico Votes for General Assembly Resolution Condemning Zionism». Jewish Telegraphic Agency. 17. desember 1975. Besøkt 8. mars 2018. 
  15. ^ Riding, Alan (13. desember 1975). «Mexico Tells U.S. Jews It Does Not Link Zionism With Racism». The New York Times. 
  16. ^ El sexenio de Luis Echeverría Clío, 1999
  17. ^ Tobar, Hector (27. februar 2006). «New Details of Mexico's 'Dirty War'». Los Angeles Times. 
  18. ^ Grindle, Merilee (1977). Policy Change in an Authoritarian Regime: Mexico under Echeverria. Cambridge University Press. s. 523–555. 
  19. ^ «Rights group urges Mexico to resolve "dirty war"». Reuters. 5. april 2007. Besøkt 29. oktober 2016. 
  20. ^ Evans, Michael. «The Dawn of Mexico's Dirty War». Besøkt 29. oktober 2016. 
  21. ^ Delgado de Cantú, Gloria M. (2003). Historia de México Vol. II. Pearson Educación. s. 387–388. 
  22. ^ «Warrant for Mexico ex-president». BBC News. 30. juni 2006. Besøkt 11. mai 2010. 
  23. ^ «Exculpa tribunal a Luis Echeverría». La Jornada (spansk). 27. mars 2009. 
Forgjenger:
 Gustavo Díaz Ordaz 
Mexicos president
Etterfølger:
 José López Portillo