Åpne hovedmenyen
Luigi Palmieri
Luigi Palmieri.png
Født22. april 1807
Faicchio
Død9. september 1896 (89 år)
Napoli
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico II
Beskjeftigelse Fysiker, vulkanolog, seismolog, professor, politiker
Nasjonalitet Kongedømmet Italia
Medlem av Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Italias kroneorden, Roseordenen

Luigi Palmieri (født 22. april 1807, død 9. september 1896) var en italiensk fysiker og metereolog.

Innhold

BiografiRediger

Palmieri ble født i Faicchio i Benevento, Italia og døde i Napoli 89 år gammel. Han er kjent for sine vitenskapelige studier av utbruddene fra Vesuv, for sin forskning på jordskjelv og meteorologiske fenomen, samt for å ha utbedret sin tids seismograf.[1]

Palmieri tok sin utdanning ved Universitet i Napoli. I 1845 ble han fysikkprofessor ved den kongelige sjøkrigsskolen i Napoli, og han ble i 1847 utpekt til leder for fysikkavdelingen ved universitetet. I 1848 begynte han å arbeide ved Vesuv-observatoriet, og han ble i 1854 utnevnt til direktør ved observatoriet. Ved å benytte et elektromagnetisk seismometer for å påvise og måle skjelv i bakken, greide Palmieri å påvise små bevegelser i et forsøk på å kunne forutsi vulkanutbrudd. I tillegg var han den første til å påvise eksistensen av helium på jorden, i lavaen fra Vesuv.[2]

Ved hjelp av et modifisert Peltier-elektrometer, utførte han også forsøk innen atmosfærisk elektrisitet. Andre vitenskapelige bidrag var blant annet utviklingen av en modifisert morsetelegraf, og forbedringer av anemometer og pluviometer.

Se ogsåRediger

ÆresbevisningerRediger

  • Krateret Palmieri på månen er kalt opp etter ham.
  • Medlem av overrådet i meteorologi
  • Senator i kongedømmet
  • Storkommandør av ordenen til den italienske kronen
  • Kommandør av ordenen Rosa del Brazile

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mars 2011. Besøkt 18. februar 2011. 
  2. ^ Stewart, Alfred Walter (2008). Recent Advances in Physical og Inorganic Chemistry. BiblioBazaar, LLC. s. 201. ISBN 0554805138.

LitteraturRediger

  • "Annali dell' osservatorio Vesuviano". 1869–1873.
  • "Incendio Vesuviano del 26 aprile 1872". Napoli, 1872.
  • "Il Vesuvio e la sua storia". Milano, 1880.
  • "Nuove lezioni di fisica sperimentale e di fisica terrestre". Napoli, 1883.
  • "Die Atmospharische Elektrizität". Wien, 1884.
  • "Les lois et les origines de l'électricité". Paris, 1885.