Luftskipshangaren i Ny-Ålesund

tidligere luftskiphangar i Ny-Ålesund, Svalbard
Luftskipet "Norge" trekkes inn i luftskiphallen i Ny-Ålesund, 7. mai 1926
Luftskiphallen i Ny-Ålesund trekkes med duk

Luftskipshangaren i Ny-Ålesund ble bygget i 1925-1926 for å huse luftskipet «Norge» under oppholdet (7. - 11. mai 1926) i Ny-Ålesund.

Hangaren er lite påaktet i norsk polarhistorie, muligens på grunn av at Amundsen så på den som en «bagatell» i sitt store prosjekt, flyvningen over Nordpolen. Den er heller ikke blitt fremhevet i Amundsens bøker om nordpolsferden, langt mindre nevnt at det var Europas største trekonstruksjon.

Byggearbeidet startet 25. oktober 1925 da materialer og 26 bygningsarbeiderne ankom Ny-Ålesund og bygget stod klar da luftskipet ankom 7. mai 1926. Det var datidens største trekonstruksjon i Europa, 110 m langt, 34 m bredt og 40 m høyt. Hangaren ble kledd med seilduk. Det doble reisverket omfattet 600 m³ tømmer fra Trøndelag, 10 × 12 og 8 × 8 tommer og kledd med 10 000 m² sort seilduk. Ti tonn med spesialtilpassede spiker og bolter måtte til for å feste reisverket.

Det var Norsk Luftseiladsforening som hadde påtatt det økonomiske ansvar for byggingen og engasjert, etter råd fra Oslo Tømmermesterforening, tømmermester Ferdinand Reinhardt Arild. Tømrermester Arild høstet liten anerkjennelse fra polarhelten. De møttes ved en anledning før luftskipet startet. Amundsen klaget over boforholdene, og Arild fremhevet at det var gjort i samsvar med Luftseilasforeningen, at han var engasjert og fikk sin gasje fra denne og førte all korrresponsanse med Luftseilasforeningen. Amundsen svarte «snakk ikke med meg om denne luftseilasforening», hvorpå han sendte Arild et blikk og snudde helt om[1].

Hangaren ble revet rundt 1927 og tømmeret skåret opp til dimensjoner det var behov for. Grunnmuren står og bevaeres som et fortidsminne, i likhet med fortøyningsmasten.

Det finnes en modell av luftskipshangaren i Luftskipsmuseet på Spitsbergen.

ReferanserRediger

  1. ^ Aftenposten Historie Nr. 2/2018 «Amundsen sendte meg et par øyne, snudde helt om og gikk»

LitteraturRediger