Ludvik Buland
Ludvik Buland (født 6. mai 1893 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 5. februar 1945) var en norsk fagforeningsmann.
Ludvik Buland | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mai 1893 Hegra | ||
Død | 5. feb. 1945 (51 år) Coswig, Sachsen | ||
Beskjeftigelse | Fagforeningsperson | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han var sønn av småbruker og sagbruksarbeider Gunnar Lorentsen Buland (1871–1947) og hans kone Kristine Ingebrigtsdatter Kleivgjerdet (1868–1955). Etter folkeskole og handelsskole ble han i 1914 ansatt i NSB i Trondhjem, hvor han ble forfremmet til stasjonsformann. Ved utbruddet av den andre verdenskrig var han formann i Norsk Jernbaneforbund, og sluttet seg til fagopposisjonen av 1940. Partipolitisk var Buland organisert i Norges Kommunistiske Parti.[1]
Den 28. september 1940 ble han plassert i ledelsen for AFL og erstattet Nic Næss, som var blitt fjernet av okkupanten, som nestformann. Da nazifiseringskampanjen ble iverksatt sommeren 1941 sto Buland i spissen for AFLs motstand mot dette, noe som førte til at han ble arrestert og forsøkt avsatt. At dette mislyktes var viktig for at AFL-formann Jens Tangen havnet i motsetningsforhold til okkupanten og NS. I forbindelse med melkestreiken, som ble det endelige vendepunktet for AFLs legalitet, 10. september 1941 ble Buland sammen med fire andre fagforeningsledere dømt til døden i en tysk standrett. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet, mens Buland, Harry Vestli og Josef Larsson ble benådet og idømt livsvarig tukthus. Buland døde i en Nacht und Nebel-leir ved Coswig i Tyskland kort tid før krigens slutt.[2]
Referanser rediger
- ^ Christophersen, Egil (1995). «Buland, Ludvik». Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2. Stjørdal. s. 432.
- ^ Ottosen, Kristian (red.) (2004). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 156. ISBN 82-15-00288-9.