Jens Tangen
Jens Tangen (født 20. juli 1897, død 22. september 1980) var en norsk fagforeningsmann og formann for det legale AFL (nå: LO) mellom 28. september 1940 og 10. september 1941. Selv om han etter den annen verdenskrig ble frikjent for anklager om landssvik, ble han i 1946, sammen med sin personlige sekretær Martin Brendberg ekskludert fra AFL.
Jens Tangen | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juli 1897[1] Idd (Smaalenenes amt)[2] | ||
Død | 22. sep. 1980[1] (83 år) | ||
Beskjeftigelse | Fagforeningsperson | ||
Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Østre Aker kirke[1] |
Under partisplittelsen i Det norske Arbeiderparti i 1923 fulgte han opprinnelig Norges Kommunistiske Parti, som han seinere forlot.
Tangen ble i 1934 formann for Bygningsarbeiderforbundet. Han var partiløs, og ble i forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 med i Fagopposisjonen av 1940. Etter at Elias Volan 28. september ble avsatt som AFL-formann valgte okkupasjonsmakten å innsette Tangen. Ifølge historiker Harald Berntsen var det imidlertid allerede ved innsettelsen ulike forståelser av hva rollen hans skulle være – mens rikskommissær Terboven tok det for gitt at utøvelsen av formannsvervet skulle skje i forståelse med Nasjonal Samling, ønsket Tangen å fortsette den linjen som Elias Volan hadde vært representant for. Formannskiftet ble tatt til etterretning av AFLs sekretariat.
Som AFL-formann befant Tangen seg i spenningen mellom den NS-tilknyttede sekretæren Erling Olsen og AFLs juridiske konsulent Viggo Hansteen, som ønsket å trekke Tangen i retning av motstandsbevegelsen. Samtidig som det fra årsskiftet 1940/41 kom til brudd mellom Tangen og Olsen, og dermed også flere av de andre lederne av Fagopposisjonen av 1940, var han avhengig av å opprettholde forholdet til både NS og Terboven.
Fra sommeren 1941 begynte den såkalte nazifiseringen av det norske samfunnslivet, fagbevegelsen inkludert. I tråd med dette krevde okkupasjonsmakten at Tangen erstattet Ludvik Buland med Erling Olsen som nestleder. Tangen avslo, og Terboven svarte med å arrestere Buland, samt tre andre fagforeningsledere. AFL og Tangen nektet imidlertid å utpeke erstattere for disse, og truet heller med å trekke seg tilbake. Dermed begynte samarbeidet mellom AFL og okkupasjonsmakten å nærme seg bristepunktet. AFL opprettet så et utvalg som skulle forberede organisasjonens illegalitet, og også her var Tangen med. På høsten møtte Tangen AFLs førkrigsformann Konrad Nordahl i forbindelse med dette, men de oppnådde ikke enighet, først og fremst fordi Tangen krevde at hele arbeiderbevegelsen, også kommunistene, skulle trekkes inn i motstandsarbeidet.
I forbindelse med melkestreiken, som kulminerte med henrettelsen av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, ble også Tangen arrestert. I motsetning til andre AFL-ledere ble han imidlertid ikke dømt, og i mars 1942 ble han sluppet fri og flyktet til Sverige. NS-mannen Odd Fossum ble innsatt som ny AFL-formann etter Tangen.
Referanser
rediger- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]