Ludvig Zirk
Ludwig Josef Zirk (1909–?) var en SS-Hauptscharführer og Kriminaloberassistent under andre verdenskrig, mest kjent som gestapist og for sin involvering i krigsforbrytelser i Norge. Han tjenestegjorde som leder av Gestapos tjenestested i Mosjøen og ble senere dømt for krigsforbrytelser.[1]
| Ludvig Zirk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1909 Bayern | ||
| Beskjeftigelse | Tømrer, Hauptscharführer, kriminalistikk, torturist, politioffiser | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel Gestapo | ||
| Dømt for | Vold, legemsfornærmelse, krigsforbrytelse | ||
| Dom | Livstidsstraff | ||
Tidlig liv og karriere
redigerZirk ble født 10. mai 1909 i Stuakheim i Bayern, og vokste opp i Tyskland. Han var sønn av Hugo Zirk, en trearbeider. Etter å ha fullført grunnskolen begynte han i lære som tømmermann, en karriere han forlot for å begynne som politiaspirant i det Bayerische landspolitiet i 1928. Han fortsatte sin karriere i politiet frem til 1939, da han meldte seg til Gestapo i Nürnberg.[2][1][3]
Karriere i politiet og NSDAP
redigerFra 1928 til 1935 arbeidet Zirk i det bayerske landpolitiet. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933, ble mange yngre polititjenestemenn utskrevet til militærtjeneste, mens de eldre ble overført til Ordnungspolizei. Zirk ble en del av Ordnungspolizei i Nürnberg fram til februar/mars 1939 da han meldte seg til kriminalpolitiet i Nürnberg, og kort tid etter ble han overført til Gestapo. I november 1938 meldte Zirk seg inn i NSDAP[2][3]
Tjeneste i Norge
redigerI påsken 1943 ble Zirk sendt til Norge, hvor han først tjenestegjorde i Oslo i tre uker for å sette seg inn i arbeidsmetodene. Han ble deretter overført til Gestapo i Trondheim hvor han arbeidet med organiseringen av bedriftsvern og radiosaker fram til desember 1943. Fra 1. desember 1943 ble han beordret til Mosjøen som midlertidig leder av sikkerhetspolitiets kontor. Under sitt opphold i Mosjøen var Zirk involvert i flere kriminelle handlinger, inkludert tortur av fanger og andre krigsforbrytelser. Zirk var også sentral i opprullingen av XU i Rana.[2][1][3]
Mishandlingen og anklagene
redigerUnder sin tid i Mosjøen var Zirk beryktet for sin rolle i en rekke grove mishandlinger av fanger. Han var involvert i brutal tortur av flere nordmenn, inkludert Per Valla og Emil Fjelldal, som ble arrestert og mishandlet. Valla ble skamslått og så hardt skadet at medfanger trodde han var død da han ble kastet tilbake i cella i fengselet.[4][5][6]
Zirk var involvert i følgende mishandlinger:
rediger- Kolbjørn Wggen
- Håkon Johnsen
- Arne Bjørnmo
- Trygve Svendrup
- Johan Danielsen
- Sigvard Pedersen
- Johan Gluggvasshaug
- Kristian Forsbakk
- Pareli Pettersen
- Henning Andersen
- Hjalmar Ånes
- Arnulf Kapskarmo
- Lars Nilsen Velten
- Åsmund Langjord
- Arild Øybakken
- Arne Ålbotsjord
- Arne Matias Hals
- Viktor Båfjellmo
- Johan Sivertsen
- Alf Olsen
- Egil Akselsen
- Egil Kavli
- Johan Dyrhaug
- Harald Nilsen
- Petter Øverland
- Oskar Arntsen
- Torbjørn Solvang
- Mathias Forsmo
- Emil Fjelldal
- Per Valla
- Gunnar Nilsen
- Hjalmar Famnli
- Ole Hag
- Herlof Hansen
- Leif Myrvang
- Elias Kvamme
- Flere russere mishandlet (en døde)[6][3]
En av de mest brutale episodene involverte mishandlingen av Arnulf Johan Kapskarmo i mai 1944. Kapskarmo ble arrestert og torturert av Alois Gamauf, Zirk og Boesten. Han beskrev hvordan han ble slått med ulike redskaper, inkludert jernstenger og bjørkekjepp, og utsatt for konstant vold og trusler i flere døgn. Under torturen holdt torturistene også fest og hygget seg med drikke, mens de på skift fortsatte mishandlingen av Kapskarmo.
Krigsforbrytelser og rettsforfølgelse
redigerZirk ble etter krigen stilt for retten i Hålogaland lagmannsrett for sine handlinger under okkupasjonen av Norge. Han ble sammen med andre Gestapo-offiserer, inkludert Theophil Siegfried Schadlich og Louis Gamauf, funnet skyldig i en rekke grove krigsforbrytelser, inkludert tortur og mishandling av fanger. I 1947 ble Zirk dømt til livsvarig tvangsarbeid.
Etter å ha sonet en del av sin straff, ble Zirk benådet i juni 1953 og utvist fra Norge. Detaljene om hans senere liv og død er ikke kjent.[7][1]
Domsslutning fra Hålogaland lagmannsrett, 31. mars 1947.[3]
Referanser
rediger- ^ a b c d Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ a b c «Oslo politikammer, Krigsforbrytere, nr. 13.2: Alf. 29 Alouis Gamauf». Riksarkivet. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ a b c d e «Oslo politikammer, Krigsforbrytere, nr. 12.30: Alf. 28 Ludwig Josef Zirk, f. 10.5.1909.». Riksarkivet. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ Jacobsen, Tor (2002). 5. april 1943. Arctic Books. ISBN 8299214572.
- ^ Veum, Eirik (2015). Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Kagge. ISBN 9788248916024.
- ^ a b Breckan, Hans (1995). Helgeland i brennpunktet. 2 : Streif i vår nære fortid. H. Breckan. ISBN 8299098912.
- ^ «ICC Legal Tools». www.legal-tools.org. Besøkt 10. juli 2024.