Alois Gamauf
Alois Gamauf (1912–?) var en østerriksk kunstgartner og SS-Staffelscharführer ved Sicherheitsdienst (SD) i Mosjøen, Norge under andre verdenskrig. Han var involvert i etterretnings- og forhørsarbeid for den tyske okkupasjonsmakten og deltok i flere tilfeller av mishandling og tortur av norske motstandsfolk. Han ble dømt til livsvarig fengsel for sine forbrytelser i 1947.[1]
| Alois Gamauf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. feb. 1912 Kufstein | ||
| Beskjeftigelse | Gartner, torturist | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Dømt for | Vold, legemsfornærmelse, krigsforbrytelse | ||
| Dom | Livstidsstraff | ||
Tidlig liv og karriere
redigerAlois Gamauf ble født i Kufstein, Østerrike, som sønn av Rikart Gamauf og Josefine Zanella. Før krigen arbeidet han som kunstgartner, og hans bopel var i Kufstein, Østerrike. Gamauf tok utdanning som gartner og jobbet i flere europeiske land, inkludert Tyskland, Sverige, England og Luxembourg, før han vendte tilbake til Østerrike. Han var gartner fra 1931 til 1939, i Tyskland til 1933, i Sverige fra januar 1933 til mai 1936, i England fra juli 1936 til juni 1937, og i Luxembourg fra mars til desember 1938. Fra august 1940 til september 1941 tjenestegjorde han som passkontrollør ved den nederlandske grensen.
I februar 1940 ble Gamauf innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sine språkkunnskaper ble han senere overført til politiet og til slutt til Sicherheitsdienst (SD), en del av SS[2][3]
Tjeneste i Norge
redigerOverføring til Norge
redigerGamauf ble sendt til Norge i 1941, hvor han først tjenestegjorde i Kirkenes og senere i Hammerfest. I januar 1943 ble han overført til Trondheim, og kort tid etter til Mosjøen, hvor han skulle arbeide med etterretning for avdeling IV N. Gamauf var også i kontakt med henry rinnan[2][1]
Etterretning og tortur
redigerGamauf var kjent for sine språkkunnskaper, og han behersket flytende tysk, engelsk, svensk og norsk. Dette gjorde ham spesielt egnet for etterretningsarbeid, hvor han blant annet infiltrerte motstandsgrupper og avslørte våpentransporter. Hans arbeid bidro til den såkalte Eiterådals-affæren i 1944, hvor flere norske motstandsfolk ble arrestert og henrettet.
En av Gamaufs taktikker var å utgi seg for å være engelsk agent, noe som utnyttet hans flytende engelsk. Denne forkledningen gjorde det mulig for ham å infiltrere motstandsgrupper og få tilgang til sensitiv informasjon om våpentransporter og motstandsaktiviteter. Denne evnen til å skaffe informasjon ved å utgi seg for å være en annen var en betydelig del av hans suksess som etterretningsmann.[4]
I løpet av sin tid i Mosjøen deltok Gamauf i mishandling og tortur av flere norske motstandsfolk. Han var involvert i brutale forhør hvor fanger ble slått, torturert og truet til å gi opplysninger. Vitner beskrev ham som en av de mest hensynsløse gestapistene i området.[2]
Kjente mishandlingssaker
redigerListe over noen av personene Gamauf mishandlet inkluderer:
- Arne Svendsen (August 1943)
- Johan Gluggvasshaug (November 1943)
- Arne Bjørnmo (November 1943)
- Adolf Fagerbakk (Våren 1944)
- Alfred Olsen, Påljord (Våren 1944)
- Olaf Andersen, Drevvatn (August 1944)
- Egil Kavli (September 1944)
- Harald Johansen (Desember 1944)
- Eivind Swensen (Januar 1945)
- Elias Kvamme (Vinteren 1945)[2][3]
Vitnesbyrd fra ofrene beskriver omfattende tortur, inkludert slag med gummislange, kjepp og andre redskaper, som ofte førte til alvorlige skader.
En annen og en av de mest brutale episodene involverte mishandlingen av Arnulf Johan Kapskarmo i mai 1944. Kapskarmo ble arrestert og torturert av Alois Gamauf, Zirk og Boesten. Han beskrev hvordan han ble slått med ulike redskaper, inkludert jernstenger og bjørkekjepp, og utsatt for konstant vold og trusler i flere døgn. Under torturen holdt torturistene også fest og hygget seg med drikke, mens de på skift fortsatte mishandlingen av Kapskarmo.[2]
Rettssaken og dom
redigerEtter krigens slutt ble Gamauf arrestert og stilt for retten i Norge. Han erkjente enkelte forhold, men nektet for å ha påført alvorlig fysisk skade på fangene. I mars 1947 ble han dømt til livsvarig fengsel for sine forbrytelser, som inkluderte brudd på straffelovens §§ 228, 229, 231 og 232, samt provisorisk anordning av 4. mai 1945 om straff for utenlandske krigsforbrytere og sonet i Espeland fangeleir[2]
Referanser
rediger- ^ a b Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ a b c d e f «Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Krigsforbrytere, nr. 13.2: Alf. 29 Alouis Gamauf». Riksarkivet. Besøkt 8. juni 2024.
- ^ a b Breckan, Hans (1990). Helgeland i brennpunktet. @<1@> : Våpensmugling, Majavatn 1942 : tyskere og motstandsmenn i kamp, Eiterådalen 1944 : en beretning om utøverne som famlet, oppdragsgiverne som feilberegnet, og sivilbefolkningen som ikke sviktet. Joh. Petersen bokhandel forlag. ISBN 8290349173.
- ^ «Gestapisten utga seg for å være Englender». Nidaros, lørdag 15. juni 1946. 8.06.2024.