Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold
Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold er en norsk lov som skal beskytte geografisk og skjermingsverdig informasjon av hensyn til rikets sikkerhet. Loven trådte i kraft 1. oktober 2017 og erstattet lov om forsvarshemmeligheter, som i 2015 ble avløst av en midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon.[1]
| Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||
| Vedtatt | 21. juni 2017 | ||
| I kraft | 1. oktober 2017 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Loven ble vedtatt av Stortinget 21. juni 2017.[2] Formålet er todelt: å legge til rette for å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og vitale nasjonale sikkerhetsinteresser ved å beskytte og utøve kontroll over informasjon, og å legge til rette for opptak, bruk og spredning av informasjon innenfor de begrensningene som hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser setter.[3]
Det følger av loven at det er forbudt å gjøre opptak av, eller på annen måte bruke, informasjon som gjelder angitte områder og angitte bunnforhold innenfor Norges territorialfarvann. Den nærmere angivelsen av hvilken informasjon som rammes av forbudet, skal gis i forskrifts form.
Etter lovens ikrafttredelse kan alle få sjømålingsdata ned til 30 meters dybde. Tidligere var man nødt til å søke om frigivelse av hydrografiske sjømålingsdata dersom man skulle bygge et fiskeoppdrettsanlegg eller en kai, og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) behandlet årlig opptil 50 søknader, som gikk via Statens kartverk. For dypere sjø enn 30 meter må man fortsatt søke FOH om innsyn.[4]
Overtredelser av loven har en strafferamme på ett års fengsel.