Louise Hegermann-Lindencrone
Louise Hegermann-Lindencrone (fullt navn Mette Louise Christiane Frederikke Lindencrone) (født 4. desember 1778 i København, død 18. juni 1853 i København) var en dansk forfatterinne som virket i den danske gullalder. Hun var adelig – datter av godseier Johan Frederik Lindencrone (1746-1817) og Bolette Marie Harboe (1750-1800), og var gift med den norskfødte offiseren Johan Henrik Hegermann-Lindencrone.
| Louise Hegermann-Lindencrone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mette Louise Christiane Frederikke Lindencrone 4. des. 1778  København | ||
| Død | 18. juni 1853 (74 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, forfatter | ||
| Ektefelle | Johan Henrik Hegermann-Lindencrone | ||
| Far | Johan Frederik Lindencrone | ||
| Barn | Cai Hegermann-Lindencrone | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
I 1797 kjøpte ekteparet eiendommen Rolighed ved Kalkbrænderiet i København. Her holdt hun salong for en liten krets i sommerhalvåret, med blant annet Adam Oehlenschläger, J.P. Mynster, Heinrich Steffens, F.C. Sibbern, B.S. Ingemann, M.F. Liebenberg, Andreas Saint-Aubain, Peder Hjort, Rudolph Bay, Abrahams og A.S. Ørsted.
Hegermann-Lindencrone var forfatterinne til de to lesedramene Eleonora Christina Uhlfeldt (1817) og Troubadouren (1820), og til novellesamlingen Danske Fortællinger (1825). Historienes tema er kvinners sosiale situasjon og utviklingsmuligheter. Troubadouren utspiller seg i middelalderen, der sønnen til en trubadur bortføres og vekker hustruens morsfølelse og samfunnsmessige betydning. Eleonora Christina Uhlfeldt og to historier i Danske Fortællinger – Faster Dorothea og Billedet, fremhever mer indflydelsesrige kvinner.
Hennes korrespondanse med blant annet Peder Hjort, ble utgitt av denne i Udvalg af Breve i 1867.
Kilder rediger