Louise Bjørnsen
Cathrine Louise Elisabeth Bjørnsen, pseudonym Elisabeth Martens (født 9. april 1824 i Roholte i nærheten av Faxe på Sjælland i Danmark, død 27. desember 1899 i København), var en suksessfull tidlig dansk kvinnelig roman- og novelleforfatter. Hun fulgte i fotsporene til Mathilde Fibiger og utga sin første roman Hvad er Livet? i 1855, basert på sine egne erfaringer som guvernante. Hun skrev senere fem romaner og fire novellesamlinger.[2][3]
| Louise Bjørnsen | |||
|---|---|---|---|
 Louise Bjørnsen Foto: Ludvig Grundtvig / Det Kongelige Bibliotek | |||
| Født | Louise Cathrine Elisabeth Bjørnsen 9. apr. 1824  Roholte[1] | ||
| Død | 27. des. 1899 (75 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, skribent | ||
| Far | Frederik Cornelius Eberhard Bjørnsen | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård[1] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Cathrine Bjørnsen var datter av den lokale presten Frederik Cornelius Eberhard Bjørnsen (1781–1831) og hans hustru Rebekka Adolphine født Rabe-Holm (1786-1858).[2] Faren døde da hun var åtte år gammel, og hun og de åtte søsknene ble deretter oppdratt av moren. Moren introduserte henne også for romantisk litteratur.
Forfatter rediger
Bjørnsen ble inspirert til å skrive en roman basert på sine egne erfaringer da Fibigers Clara Raphael: Tolv Breve ble utgitt i 1851. Mens hun bodde med sin familie i Næstved begynte hun på romanen Hvad er Livet?, hovedsakelig ved å skrive i hemmelighet om natten. Ved hjelp av pseudonymet Elisabeth Martens, fant hun til slutt en utgiver som gav ut første utgave i 1855, kort etterfulgt av et nytt opplag.[4]
Hennes senere publikasjoner omfattet En Qvinde (1860), Tre Fortællinger (1866), Hvad behøves der for at leve? (1869), Sangerinden (1876), Fra Fortid og Nutid, en Samling Fortællinger (1878) og Skibladner (1883). Hun bidro også til tidsskrifter og magasiner. I alle sine verk behandlet hun problemer som frigjorte kvinner opplevde, og formidlet både tradisjonelle og mer moderne alternativer for kvinner på hennes tid. Hennes verk fremkaller de drømmer og skuffelser som oppleves av kvinner som har konfrontert liv, arbeid og romantikk alene. Hennes To Søstre (1890) omhandler et dansk samfunn i utvikling, men med en ganske konservativ tilnærming. Boken ble derfor ikke spesielt godt mottatt. [2]
Etter morens død i 1858 tilbrakte Bjørnsen sine senere år i København, der hun døde den 27. desember 1899.[2]
Referanser rediger
- ^ a b c denstoredanske.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Busk-Jensen, Lise (2003). «Bjørnsen, Louisa Cathrine Elisabeth». Besøkt 9. desember 2018.
- ^ Andreassen, Uffe. «Louise Bjørnsen». Besøkt 9. desember 2018.
- ^ Bricka, Carl Frederik. «Dansk biografisk lexicon». Besøkt 9. desember 2018.