Louis le Pecq de la Clôture

Louis le Pecq de la Clôture, også Louis Lépecq (født 12. juli 1736 i Caen i Frankrike, død 5. november 1804 i Saint-Pierre-Azif i Normandie) var en fransk lege og epidemiologi og professor i kirurgi.

Louis le Pecq de la Clôture
Født12. juli 1736[1]Rediger på Wikidata
Caen
Død5. nov. 1804[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Saint-Pierre-Azif
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen, 1782–1782)
  • direktør (Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen, 1791–1791)
  • chief medical officer (Hôtel-Dieu à Rouen) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Caen Normandie
NasjonalitetFrankrike
Medlem avSociété royale de médecine

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Le Pecq de la Clôture var legesønn og fikk sin utdannelse i Caen, der han også fikk doktorgrad og ble professor i medisin.[trenger referanse]

Karriere, forskning rediger

I 1768 flyttet han til Rouen, der han blant annet fikk ansvar for byens sykehus og fengsler, og generelt ved epidemier. Under kong Ludvig XVI ble han i 1781 elevert til adelsstanden.[trenger referanse]

Han er særlig kjent for en 15-års lang observasjon av forholdet mellom klima, geografi og patologier i Normandie. Den ble sluttført i 1776, og var bestilt av regjeringen og finansiert av kongen.[2]

Lépecq de la Clôture appliserte sin læremester Théophile de Bordeus lære. Han var vitalismens leder i Frankrike.[trenger referanse] I pakt med Albrecht von Hallers verker praktiserte de observasjon og eksperimentering.[3][4] Skjønt den står i motsetning til mekanismen (Demokrit, Descartes, Pierre Jean Georges Cabanis), må ikke vitalismen (som beskrevet av Paul-Joseph Barthez) forveksles med animism (Georg Ernst Stahl): Animisten nøyer seg ikke med å underordne materien under livet; han gir materie til liv, og liv til tanke. Tvert i mot anser vitalistiske filosofer intellektuell aktivitet som fundamentalt underordnet livet.[5]

I 1782 ble han også president for Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen.

Under skrekkveldet 1793-1794 under den franske revolusjon ble han satt i fengsel. Etterpå trakk han seg av politiske grunner tilbake til ditt gods St. Pierre de Azif, og der døde han i 1804.[6].

Verker rediger

  • Observations sur les maladies épidémiques, ouvrage rédigé d'après le tableau des épidémiques d'Hippocrate (1776 - Digitalisert).
  • Collection d'observations sur les maladies et constitutions épidémiques, ouvrage qui expose une suite de quinze années d'observations (1778 - Medisinsk topografi for hele Normandie)
  • Lépecq de la Clôture, Louis (1778). Sammlung von Beobachtungen über epidemische Krankheiten und Konstitutionen [Collection d'observations sur les maladies et constitutions épidemiques] (fransk). Rouen. «flere bind» 

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Louis Lépecq de La Clôture, BNF-ID 17791340h[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lépecq de La Clôture, Louis (1776). Observations sur les maladies épidémiques, ouvrage rédigé d'après le tableau des épidémiques d'Hippocrate, et dans lequel on indique la meilleure méthode d'observer ce genre de maladies (fransk). Paris: Vincent. 
  3. ^ Dictionaire Des Sciences Médicales - Biographie Médicale: Lemm - Rey (fransk). Paris: C.L.F. Panckoucke. 1824. s. 13. 
  4. ^ Léon Elaut (1960). «Lépecq de la Clôture et la topographie médicale de la Normandie vers le milieu du XVIIIe siècle». Annales de Normandie, 10ᵉ année. 10 (3): 241–248. doi:10.3406/annor.1960.4455. 
  5. ^ Bechtel, William; Williamson, Robert C. (1998). «Vitalism». I E. Craig. Routledge Encyclopedia of Philosophy. Routledge. 
  6. ^ Biographie universelle ancienne et moderne: Histoire, par ordre alphabétique, de la vie privée et publique de tous les hommes qui se sont distingués par leurs écrits, leurs actions, leurs talents, leurs vertus ou leurs crimes, Chez Michaud frères, 1819, bind 24, s 212 [1], 21. oktober 2020

Litteratur rediger

  • Justus Friedrich Carl Hecker: Geschichte der neueren Heilkunde, s. 554, Digitalisat
  • Biographie universelle ancienne et moderne ou histoire par ordre alphabétique, de la vie privée et publique de tous les hommes qui se sont distingués par leurs écrits, leurs actions, leurs talents, s. 212, Digitalisat

Eksterne lenker rediger