Lorentz Braseth

Lorentz O. M. Braseth (født 5. januar 1894 i Meløy, død 29. desember 1961 i Bodø) var en norsk redaktør, politiker (Ap) og fredsforkjemper.

Lorentz O. M. Braseth
LOMB.JPG
Lorentz O. M. Braseth
Født5. jan. 1894Rediger på Wikidata
Død29. des. 1961Rediger på Wikidata (67 år)
Beskjeftigelse Ansv. red., politiker og fredsforkjemper
Embete Vararepresentant til Stortinget (19341936), vararepresentant til Stortinget (19451949), vararepresentant til Stortinget (19501953)Rediger på Wikidata
Parti Ap
Nasjonalitet Norsk

Han ble ansatt som ansvarlig redaktør i avisen Nordlands Fremtid (NF) 11. september 1930 og fratrådte på grunn av sykdom 31. desember 1960.[1] 30- og 40-årene av Braseth sin redaktørtid var preget av en bunnskrapt aviskasse og gjeldskrise, liten utbredelse, lav bemanning, brann i Folkets Hus (NF hadde sine kontorer og trykkeri i bygningen), trussel om avisnedleggelse, lange og slitsomme arbeidsdager, overgang fra 4 dagers utgivelse i uken til dagsavis i 1937, opplagsøkning, flere ansatte, flytting til større og bedre lokaler, opprettelse av avdelingskontor i Lofoten, krig og okkupasjon, frigjøring og gjenreisning m.m.[2]

Braseth så tidlig hva nazismen og fascismen sto for på 1930-tallet og nektet å utgi NF under krigs- og okkupasjonsårene, selv om han ble hardt presset av både den tyske okkupasjonsmakten og folk fra Nasjonal Samling til å fortsette å utgi avisen.[3] NF ble ikke utgitt i tiden fra 27. mai 1940 til 16. mai 1945.[4] 9. mai 1945 tok Braseth fatt på oppgaven med å gjenreise NF. En uke senere, 16. mai 1945, kom det første etterkrigsnummeret av NF ut.[5] I løpet av de siste 15 årene av Braseth sin redaktørtid, fra 1945 til 1960, utvikles NF til å bli en veldrevet avisbedrift i et nytt og moderne avishus med 28 ansatte, et avisopplag på 7500 og et budsjett på ca. 1 mill. kr.[6] NF var, ifølge Braseth, først og fremst et samfunnskritisk talerør for Ap og fagbevegelsen.[7] Og det var ikke alltid at de sistnevntes syn på hvordan NF burde redigeres var i overensstemmelse med redaktøren sitt syn på dette. Braseth hadde imidlertid en aldri sviktende tro på sosialdemokratiske tanker og idéer og disse frem-førte og forsvarte han alltid i skrift og tale.[8]

I 1932 var han stipendiat ved Folkeforbundet, hvor han blant annet studerte fredsarbeid i internasjonale fora, og i en årrekke var han et aktivt medlem av Norges Fredsforening og svært opptatt av alt som hadde med fredssaken å gjøre (som fredskultur, atomnedrustning, fredsundervisning og ikkevoldelig håndtering av konflikter).[9] I løpet av sitt mangeårige medlemskap reiste han en rekke ganger på foredragsturne for Norges Fredsforening.[10] Et av virkemidlene for å bevare fred og vennskap mellom folkene etter andre verdenskrig var å styrke vennskapet og utvikle det sosiale, økonomiske og kulturelle sambandet mellom Norge og Sovjetunionen. Bodø og Omland avdeling av Norsk-Sovjetrussisk Samband ble etablert i 1946 og Braseth ble valgt til å lede denne.[11] 2 år senere, i 1948, blir han innvalgt som landsstyremedlem i Norsk-Sovjetrussisk Samband.[12]

Braseth var en utrettelig talsmann for de svakerestilte i samfunnet og ble tidlig politisk aktiv.[13] Han sto i sin tid på 1.-plass for Norges Socialdemokratiske Arbeiderpartis liste for landdistriktene, stilte som kandidat for det sosialdemokratiske partiet ved stortingsvalget i 1924, og ble nominert på 4.-plass for Ap i den nordnorske bykretsen i 1933 og ble valgt som vararepresentant til Stortinget for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø og Vardø) for stortings-periodene 1934-36, 1945-49 og 1950-53.[14] Braseth ble også valgt til formann i Bodø Arbeiderparti i 1935 og 1945.[15] Og han foreslo, og fikk gjennomslag for, at partiet gikk over til representantskapsordningen i 1937. Det førte bl.a. til at man fikk en mer rettferdig fordeling av medlemmer og således en mer objektiv avgjørelse i viktige saker (som partistyrevalg, saksavstemninger, nominasjonsmøter o.l.). Det ble sagt at Braseth var en sann sosialdemokrat, at liv og lære var ett for han og at han aldri sparte seg i sin uegennyttige innsats for Nordlands Fremtid/Nordlands Framtid.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ Jensen, 1985: 38, 55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76
  2. ^ Jensen, 1985: 37-55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 85-106
  3. ^ Jensen, 1985: 47, 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 103
  4. ^ Jensen, 1985: 51 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 87, 92, 108
  5. ^ Jensen, 1985: 52; Karlsen & Lundestad, 2012: 103, 109
  6. ^ Jensen, 1985: 56
  7. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 113-119
  8. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61; Karlsen & Lundestad, 2012: 113 ff.
  9. ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004; Karlsen & Lundestad, 2012: 82, 117
  10. ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 82
  11. ^ Nordlands Framtid, 28.01.1947; Karlsen & Lundestad, 2012: 114
  12. ^ VG, 28.06.1948; Karlsen & Lundestad, 2012: 115
  13. ^ Jensen, 1985: 57
  14. ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 67, 76 f.; https://www.stortinget.no/no
  15. ^ Hals, 1964: 35; Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61
  16. ^ Jensen, 1985: 57

LitteraturRediger

  • Braseth, P. (1999). Per Andersen-slekten. Meløy, Helgeland. Trondheim: P. Braseth. 
  • Hals, B. (1964). Bodø Arbeiderparti 1914-1964. Bodø: Bodø Arbeiderparti. 
  • Jensen, K. (1985). Kultur og kampmiddel. Nordlands Framtid gjennom 75 år. 1910-1985. Bodø: Nordlands Framtid. 
  • Karlsen, W. & Lundestad, S. (red.) (2012). Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Trondheim: Akademika forlag. 
  • Larsen, S. B. (2004). «Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen». Arbeiderhistorie 2004, Årbok for Arbark: 55-81. 
  • Rotihaug, I. (1998). Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-1970: kulturambassadør eller politisk reiskap? (Hovedoppgave i historie). Oslo: Universitetet i Oslo. 

Eksterne lenkerRediger