Lorents Dahlquist

norsk grenselos under krigen

Lorents Dahlquist (eller Dalkvist), bedre kjent som Storlosen (født 7. februar 1899[1], død 29. mai 1970) var en av de fremste grenseloser i Norge under andre verdenskrig. Dahlquist var en småbruker fra Frol, syv km øst for Levanger. Han var godt over 40 år da han første gang førte en flyktning over til Skalstugan på svensk side, 13–14 mil begge veier. Etter hvert gikk det nokså jevnt over fjellet.

Lorents Dahlquist
Født7. feb. 1899Rediger på Wikidata
Levanger
Død29. mai 1970Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseBonde, grenselos Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Etter hvert fikk Dahlquist også hjelp av sønnen Johan (f. 1923, d. 1988), som på den tiden var ca. 20 år gammel. Han gikk de første turene sammen med faren slik at han ble kjent med rutene. Senere kunne han hjelpe til eller avløse om det skulle bli behov for det. Johan ble arrestert på omtrent samme tid som faren, høsten 1944. Han hadde da gått omkring 50 turer til og fra grensa.[2] Dahlquist var blitt utskrevet til Nasjonal arbeidsinnsats, og nekta. Han sto på farten og skulle lose seks mann over fjellet da de kom og henta ham. De ble sittende på henholdsvis Grini og Falstad.

Referanser rediger

  1. ^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. s. 636. 
  2. ^ Ulstein, Ragnar (1977). Svensketrafikken. Oslo: Samlaget. ISBN 8252107338. 

Litteratur rediger