Lom (Bulgaria)
Lom (Лом) er en by i oblasten Montana (Монтана) nordvest i Bulgaria. Byen er med sine 30 000 innbyggere den nest største i oblasten og dessuten forvaltningssentrum for kommunen Lom.
| Lom | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Лом (Bulgarsk) | |||||
 Frihetsplassen | |||||
| |||||
| Land |  Bulgaria | ||||
| Oblast | Montana | ||||
| Hovedstad | Sofia | ||||
| Tidssone | Østeuropeisk tid | ||||
| Postnummer | 3600 | ||||
| Areal | 52,2 km² | ||||
| Befolkning | 21 425[1] (2024) | ||||
| Bef.tetthet | 410,44 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||||
| Nettside | lom | ||||
 Lom 43°49′31″N 23°14′15″Ø | |||||
.gif)
Geografi rediger
Lom ligger ved Donaus høyre (sørlige) bredd. Byens sentrum ligger ca. 1 kilometer fra elven Loms munning, ikke til å forveksle med Rusenski Lom ved Ruse. Lom har den nest største havnen langs Donau i Bulgaria. Bare Ruses havn er større langs den bulgarske bredden. Som følge av nærheten til hovedstaden Sofia er Loms havn av stor betydning.
Lom ligger 162 kilometer nord for Sofia og 56 kilometer sørøst for Vidin. Hovedstaden i oblasten Montana som er byen med samme navn, ligger 49 kilometer sør for Lom. Vest for Lom (49 kilometer) ligger byen Kozlodui (Козлодуй). Kozloduy kjernekraftverk har i dag to aktive atomreaktorer mot tidligere seks. Fire av dette kraftverkets reaktorer måtte stenges i forbindelse med landets inntreden i EU.
Historie rediger
Byen ble grunnlagt av trakerne og var kjent som Artanes på Herodots tid. I år 29 bygget romerne et castrum og en skysstasjon de kalte Almus, formentlig etter elvens navn på samme tid. Byen Alums lå langs den romerske veien som gikk langs Donau. Byggingen av det vestlige avsnittet av Donauveien ble påbegynt allerede under Tiberius. I det første tiårene av det andre århundret hørte Almus til forvaltningsområdet under den antikke romerske byen Ratiaria. Denne tilhørte igjen provinsen Moesia superior. Provinsen Moesia superior ble i 271 oppdelt i Dakia ripiensis og Dacia mediterranea.
Navnet Lom går tilbake til det første bulgarske riket under Khan Tervel (regjeringstid 700-721). Bosettingens navn ble antakelig gitt av slaverne som bodde der på den tiden. I det andre bulgarske riket utviklet Lom seg ytterligere. Ved oppdelingen av det bulgarske riket 1356 under tsar Ivan Aleksander (Schischmaniden (tysk Stratsimir) regjeringstid 1331–1371) falt Lom til kongeriket Vidin (Видинското царство), som ble styrt av hans sønn Ivan Strazimir (Иван Срацимир).
Fra middelalderen finnes ingen bevis for byens eksistens.
Sannsynligvis grunnla tyrkerne (Kara Mustafa og Murad Bey) en by her i 1695. Dette var etter den andre tyrkiske beleiringen av Wien i 1683 som foregikk under ledelse av storvesir Kara Mustafa. Deler av de beseirete osmanske troppene kom til Lom med flåter på Donau. Navnet Lom Palanka forekommer første gang i 1704. Palanka betydde en bosetting av middels betydning (større enn en landsby, men mindre enn en by, i dag forekommer tilføyelsen for eksempel i Bačka Palanka). I en kort periode het byen også Lomtrad.
Under Det osmanske riket vokste byen, men sto alltid i skyggen av de nærliggende donaubyene Vidin, Nikopol og Silistra. I 1798 led Lom under angrepene av brigantbander (røverbander) som besto av rømte tyrkiske soldater fra Kardschali.
Med den økende skipstrafikken fra 1830 økte også den næringsmessige betydningen av havnebyen Lom. Et stort oppsving fulgte etter fullføringen av veien mellom Lom og Sofia. Havnen økte da til den viktigste eksporthavn i handelen med Wien. Handelsforbindelsene med Wien preget også byens arkitektur. I 1837 la det østerrikske dampskipet Arpad til kai i Lom, på sin vei til Galați. I løpet av årene som fulgte ble det bygget kai og åpnet et k.u.k. donaudampskipsselskap. Lom (Palanka) havn utviklet seg til et transport- og handelssentrum. Det var også av stor betydning for varetransporten til byene Berkovitsa (Берковица), Pleven (Плевен), Tarnovo (Търново) og Gabrovo (Габрово).
I 1869 fantes i byen ca. 120 forretninger, 148 handelskontorer, 175 kremmerlader, 34 kafeer, 6 hoteller og to møller. Byen var bygget omkring den gamle festningen med sine tre porter: Sofiaporten, Vidinporten og Belogradsjikporten. Kjøpmennene i Lom stilte ut varene sine på alle store messer og de åpnet handelskontorer i England, București, Braila og Odessa. I 1880 hadde byen 7 500 innbyggere.
Tollinntektene beløp seg i 1886 til 920 000 leva innførselstoll og 4 800 leva utførselstoll, så vel som 15 000 leva i skatt. Dermed hadde byen de største skatte- og tollinntektene i Bulgaria, nest etter Varna.
Lom er stolt over byens deltakelse i den bulgarske renessansen. Innenfor rammene av denne rennesansen ble det i 1856 grunnlagt et bibliotek (tsjitalisjte (bulgarsk: читалище)), og i 1858 landets første kvinneforening (Добродетелно женско дружество). Like etter befrielsen fra den tyrkiske okkupasjonen i 1878 ble det åpnet et gymnas i byen.
Etter det osmanske nederlaget i den russisk-tyrkiske krigen fra 1877 til 1878 bosatte de tyrkiske troppene seg i områdene omkring Lom.
I 1894 åpnet tsjekkerne Malotin og Hosman et bryggeri på stedet, som eksisterer fremdeles (Ломско пиво). I den samme perioden ble det startet en tobaksfabrikk og en keramikkfabrikk i byen.
Sveitseren Lui Aier grunnla i 1897 Loms første turnforening.
Velstående familier oppførte på begynnelsen av nittenhundretallet sine hus i østerriksk, italiensk og tysk sen secessjon, også kalt wienersecession. Særlig er dette tydelig i byens hovedgate med bygninger oppført mellom 1915 og 1935.
Demografi rediger
Innbyggertallet i Lom har de siste tiårende vist en synkende tendens:
Fattigdommen er utbredt og forsterkes ved høy arbeidsledighet. Den yngre del av befolkningen flytter fra stedet og gjennomsnittsalderen er derfor høy.
Av de ca. 30 000 innbyggerne er 18 000 sigøynere. Det er for bulgarske forhold en relativt høy andel. Sigøynerne har i Lom opprettet en hjelpesentral for sine trengende.
Severdigheter rediger
- Grunnmuren til den antikke festningen Almus
- Lom historiske museum i det gamle rådhuset i gamlebyen
- Borunska kirke
- Statue over voivoden Zeko (1807 – 1881) som deltok i kampen for å befri Serbia fra tyrkerne
- Ruinene av Asparukgraven (4 kilometer sørøst for byen)Utsiktspunkter til Donau med muligheter for vannsport og fiske
- Plazha (bulgarsk: Плажа), en steinstrand på 500 meter, ca. tre kilometer fra sentrum
- Klosteret Hellige trefoldighet (Света Тройца) 30 kilometer fra Lom
- Ruinene av den antikke romerske byen Ratiaria 28 kilometer vest for Lom
Religion rediger
Majoriteten av befolkningen er ortodokse kristne. Forøvrig er de største trosretningene protestanter (adventister og baptister).
Oppkalling rediger
Lom Peak på Livingston Island i Sør-Shetlandsøyene, Antarktis er oppkalt etter Lom.
Klima rediger
Byens beliggenhet ved Donau gir mye tåke fra oktober til mars. Om vinteren kan temperaturen synke til – 30 °C. Om sommeren er + 40 °C ingen sjeldenhet i den stillestående luften på sletten langs Donau.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Lom, Bulgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
