Litium (legemiddel)
Litium litium ion, Li+ brukes også som legemiddel.
Ved inntak blir litium vidt fordelt i sentralnervesystemet og reagerer med flere neurotransmittere og reseptorer, hindrer frigivelse av norepinefrin og øker serotonin syntese.
Litiumbehandling anvendes innen psykiatrien for å forebygge perdurerende manisk depressiv sykdomstilstand, periodiske manier og periodiske depresjoner.
Pasientene får daglig et litiumsalt i en individuell dose. Legen justerer en viss nivå av litium i blodserumet. Tilbakefall i manier eller depresjoner kan med hjelp av denne medisineringen minske i gjennomsnitt fra cirka 60 prosent til cirka 20 prosent.
Flere kjemiske salter av litium brukes medisinsk som stemningsstabilisator-medisin, primært ved behandling av bipolar lidelse, hvor de har betydning for behandling av depresjon og spesielt mani, både akutt og langsiktig. Som stemningsstabilisator er litium mer effektiv i å forebygge mani enn depresjon, og kan redusere risiko for selvmord.[1] I depresjon alene (unipolar lidelse) kan litium brukes for å øke effekten av andre antidepressiva. Litiumkarbonat (Li2CO3), solgt under flere merkenavn, er det vanligste, mens citratsalt litiumcitrat (Li3C6H5O7), sulfat salt litiumsulfat (Li2SO4), litiumaspartat og orotatsalt litiumorotat er alternativer.
Medisinsk litium finnes kun under navnet Lithionit i Sverige i form av en depottablett på 42 mg.
Referanser
rediger- ^ Baldessarini RJ, Tondo L, Davis P, Pompili M, Goodwin FK, Hennen J (2006). «Decreased risk of suicides and attempts during long-term lithium treatment: a meta-analytic review.». Bipolar disorders. 8 (5 Pt 2): 625–39. PMID 17042835. doi:10.1111/j.1399-5618.2006.00344.x.