Listeriose hos sau
Listeriose er en sykdom som blant annet kan angripe sau. Den forårsakes av listeriabakterier, vanligvis Listeria monocytogenes.[1] Listeriose kan også smitte til mennesker, det vil si at listeriose er en zoonose. Se også listeriose hos mennesker
Forekomst rediger
Først påvist blant sau her i landet i 1942. En av de mest tapsbringende sykdommene, med forekomst i 2000-2500 besetninger i Norge hvert år.[2] Ifølge data fra sauekontrollen er listeriose relativt vanlig hos norske sauer, særlig i alderen opp til og med 2 år.
Det er flest tilfeller om vinteren, med topp i desember–januar. Færrest tilfeller i juni–juli. I Storbritannia har sykdommen økt i utbredelse de siste tiårene. Økningen i utbredelse settes i sammenheng med økt bruk av silofôr[3], dette, sammen med nedsatt immunforsvar under lamming kan også forklare sesongvariasjonen.[1]
Lam og ungdyr som blir syke om høsten overlever lettere enn drektige søyer som blir syke før lammingen. Dyrene blir ellers gjerne syke ved en påkjenning som brå overgang i fôring, stort temperaturskifte eller foring med skjemmet fôr.
Årsak rediger
Dyrene har trolig blitt infisert gjennom foret. Listeriabakterien trenger gjennom slimhinnene i munnhulen, svelg og tarm. Sår i munnhulen grunnet grovt eller frosset fôr kan trolig være en risikofaktor. Tannfellingen hos unge sauer bidrar til at denne aldersgruppen er ekstra utsatt.[1] Derfra tar den seg fram til hjernen. Bakterien er svært hardfør og kan finnes i vegetasjon, silo, jord og vann, men hemmes i veksten ved pH under 5.4. Både friske og syke sauer kan skille ut bakterien i melk og avføring. Gjødsel på eng er derfor en smittekilde. Kaniner og gnagere kan også være en kilde til bakterien.[3] Forhøsteren rasker med seg gjødselrester, torv og jord og dette ender i siloen. Der surhetsgraden ikke blir lav nok overlever bakterien. På grunn av dette bryter sykdommen oftere ut i flokker som fores med silo enn med høy. Av denne grunn er sykdommen på Island kjent som votheyveiki (silosyke). Det antydes også at siloforet i seg selv, samt hormonelle endringer, kan gi svekket motstandskraft hos sauen. Inkubasjonstid er ca. 3 uker.
Symptom rediger
Både abort, blodforgiftning og øyebetennelse kan bli resultatet av listeriose, men for sauer på vinterfôring er det hjerneformen som er mest aktuell.[2] Sauens forsvarsmekanismer kan skade hjernevevet, noe som gjør at sykdomsbildet er preget av symptom knyttet til nervesystemet. Det første symptomet er sløvhet. Det ene øyelokket og øret på samme side kan henge ned. Etterhvert holder dyret hodet skjevt. Sauen blir svak i beina og går ofte i ring eller trykker hodet mot en vegg eller annet stengsel. Ofte er halve ansiktet lammet[3] slik at dyret sikler og ikke kan få i seg føde ved egen hjelp. Sauen faller overende og blir liggende, av og til med krampe. De fleste stryker med etter få dager. Særlig i tiden rundt lamming kan symptomene anta en «stille form» der sauen bare blir liggende uten å vise skjevhet i hodet.[1]
Særlig høydrektige dyr kan ha et annet sykdomsbilde, preget av nedtrykthet og sløvhet som ved melkefeber. Kan gi kasting (abort). De fleste listeria-aborter kommer 40-50 dager før lamming, men kan sje når som helst etter de første 3 månedene av graviditeten.[3] Foster og fosterhinne bør fjernes og graves ned og stedet det har ligget bør desinfiseres for å hindre smitte. En tredje form hos unge lam arter seg som blodforgiftning, da via bakterier i melken. De fleste lammene dør av dette, men noen kan overleve en høy feber i 24 timer.[3]
Diagnosen er vanskelig, både hjernebarksår og fosterforgiftning kan minne om denne sykdommen. Har en ønske om å få stilt diagnosen sikkert, kan hodet av sauen sendes til laboratoriegransking. Merk at på grunn av overvåkningstiltak for skrapesyke, skal alle sauer som dør eller blir avlivet på grunn av hjernesykdom, meldes til Mattilsynet.[1]
Behandling rediger
Store mengder antibiotika eller sulfa. Tidlig behandling er svært viktig. Selv når de første symptomene vises kan skaden på hjernevevet være så stor at behandling er nytteløst. Dyrlegen har valget mellom flere typer antibiotika, eventuelt kombinert med kortikoider og vitaminer. Behandling med Longamid-tabletter var tidligere utbredt, men det viste seg vanskelig å få høy nok konsentrasjon av legemiddelet i dyrets hjerne,[2] et problem som også gjelder for andre antibiotika.[1]
Det er viktig å gi dyrene drikke, da det ofte ikke kan ta til seg væske selv. Sauen kan ha svelglammelse, bruk da sonde for å unngå at sauen får væske i lungene. Vomstimulerende middel kan brukes når antibiotika forstyrrer vomfunksjonen. Det kan gå dager og uker før man ser tydelig bedring. Mange dyr får varig men og bør avlives.
Forebygging rediger
Unngå brå fôr og klimaskifte og andre stressfaktorer. Ved surfôr av dårlig kvalitet, eksempelvis høy pH eller det lenge har hatt tilgang til oksygen, bør topplaget i siloen kastes og rester av gammelt fôr fjernes før neste fôring. Siloen bør være frostfri. Vær oppmerksom på at det tar to til tre uker fra smitte til sykdommen bryter ut. Et sykt dyr indikerer at de andre dyrene i flokken allerede kan være smittet fra det samme fôret. Det blir da ekstra viktig å redusere stressnivået i flokken. Selv om endring i fôrtype er en stressfaktor, kan det selvsagt være hensiktsmessig å gå over til fôring med høy viss silofôret er infisert.
Smitte til mennesker rediger
Upasteurisert melk og oster laget av denne utgjør en risiko. Man har også sett hudinfeksjoner hos veterinærer og bønder som har tatt ut listeria-kastete fostre. Gravide bør generelt ikke delta i fødselshjelp i fjøset når det har forekommet aborter i besetningen.[1] Se også listeriose hos mennesker.
Immunitet rediger
Dyr som har hatt listeriose har en viss immunitet mot senere angrep. I flokker med årlige utbrudd blir derfor eldre dyr sjeldnere syke. En vaksine ble utviklet og ga dyrene en viss immunitet, men denne er ikke lenger tilgjengelig på markedet.[2]
Lignende sykdommer rediger
Andre sykdommer som kan forårsake hjerne eller hjernehinnebetennelse er inkluderer hjernebarksår, hjernemargsår og louping ill. Den stille formen kan forveksles med melkefeber, forgiftning, fosterforgiftning og den klassiske formen av skrapesyke.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h Vatn, Synnøve; Hektoen, Lisbeth; Nafstad, Ola (2008): Helse og Velferd hos sau 1. utgave, Tun Forlag. ISBN 978-82-529-3180-8
- ^ a b c d Listeriose Arkivert 21. oktober 2008 hos Wayback Machine., Animalia.no
- ^ a b c d e Straiton, Eddie (2001): Sheep Ailments - recognition and treatment, 7. utg., ISBN 1-86126-397-X
Litteratur rediger
- Maurtvedt, Arne, red. (1989): Saueboka, Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2