Linjeakevitt
Linjeakevitt er akevitt som har vært med på å passere «linjen» (ekvator) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene frigjør aromaer både fra fatet og krydderdestillatet, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.
.jpg)
Akevitten fremstilles av Anora (tidl. Arcus) utenfor Oslo etter gammel oppskrift, og avslutter eikefat-lagringen med å bli sendt tur-retur Australia. Deretter blir den tappet på flasker under merkene Lysholm Linia Aquavit og Løitens Linie, hvor krydringen til Lysholm gir en noe spissere smaksopplevelse.
Historien forteller at forettninskvinnen Catharina M. Lysholm bygde briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer og dokumentasjonen viser at skipert kom tilbake til København i1807. Historien sier at brennevinet ble med tilbake, men hverken dette eller at en på denne måten skulle ha oppdaget «linjeeffekten», er dokumentert.[1]
Det var nok heller Catharinas nevø, Jørgen B. Lysholm (1796–1843), som må tilkjennes opphavet av Linjeakevitten. I 1821 anla Lysholm brenneri- og destillasjonsfabrikk under eget firmanavn: «Jørgen B. Lysholm». Han baserte destillasjonsutstyret på kunnskap han hadde fått av sin læremester Johann Heinrich Lebrecht Pistorius i løpet av studier i Tyskland. Kunnskapen gikk på å seriekople flere destilasjonspanner og på den måten få renere sprit. Fra Trondheim ble det fra slutten av 1830-årene satt i gang direkte eksport av klippfisk til Rio og andre søramerikanske markeder. Lysholm sendte regelmessig med akevitt i eikefat til lagring ombord. Det sies at det var et parti akevitt som ikke kunne leveres på grunn av grossistens konkurs og dermed måtte returneres, som ga Lysholm indikasjoner på at det skjedde noe spesielt når akevitt ble sendt ut på en sjøreise.[2]
Den første til å utnytte effekten kommersielt var altså Jørgen B. Lysholm, men Løiten var ikke sene om å komme etter.[3] I tillegg til Løiten, fulgte også flere andre destillerier ganske snart etter Lysholm i produksjon av linjeakevitt. Ingen av linjeakevittene var bestselgere i starten, til det var de både for sjeldne og for dyre. I dag er bare Lysholm og Løiten tilbake.[4]
I 1927 har rederiet Wilh. Wilhelmsen (nå Wallenius Wilhelmsen) enerett av Vinmonopolet (senere Arcus og nå Anora) på å transportere akevitt tur-retur Australia. Den første turen gikk 1. august 1927 til Australia og tilbake 12. februar 1928 med linjeskipet Tungsha fra Fredrikstad.[5][6]
Referanser rediger
- ^ Trond Åm. «Linjeakevitten – en myte blir skapt». AquaVIT (4/2017): 24–25. Besøkt 16. mars 2024.
- ^ Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator, s. 8
- ^ Løiten Brænderi - historie
- ^ Til liniens pris, kapitlet «Flere oppdaget hemmeligheten» s. 40
- ^ Dege, kapitlet «Tungsha i 1927» s. 270–271
- ^ Til liniens pris, kapitlet «80 år over linjen» s. 26-28
Litteratur rediger
- Dege, Hroar: Historien om de norske akevitter, Kilden forlag 1997, ISBN 82-7627-016-6
- Espeland, Edda og Anne-Lise Mellbye (red.): Til liniens pris - et kulturhistorisk festskrift, Media Oslo på vegne av Norske akevitters venner 2007, ISBN 8291294046
- Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator, Aktietrykkeriet i Trondheim 1966
- Syversen, Odd Magnar: Akevitt! : Linjer om Løiten, Løiten Brænderi 2000, ISBN 82-995700-1-8
- Henry Berg, Trondhjems Sjøfart under eneveldet 1660-1814, Trondhjems Sjøfartsmuseums årsskrift 1940