Libertariansk feminisme

Libertariansk feminisme, også kalt individualistisk feminisme, er en mindre retning innen feminismen som oppstod i 1970-årene i USA. Den kan særlig spores tilbake til Association of Libertarian Feminists, grunnlagt i 1973 av Tonie Nathan, en tidligere visepresidentkandidat for det daværende mikropartiet United States Libertarian Party. Libertariansk feminisme legger ifølge sin selvforståelse hovedvekten på individualisme og kvinners evne til å oppnå likestilling gjennom egne handlinger og valg, og kombinerer synspunkter typiske for den amerikanske libertarianismen, slik som generell fiendtlighet mot offentlige myndigheter og statlig styring, med enkelte progressive synspunkter, f.eks. i abortspørsmålet. Libertarianske feminister har vært særlig aktive i prostitusjonsdebatten, som sterke motstandere av lovgivning og offentlige tiltak mot prostitusjon, idet de hevder spørsmål om prostitusjon bør overlates fullstendig til enkeltindividene og markedet. Libertariansk feminisme er ikke det samme som liberal feminisme (som historisk har røtter først og fremst i sosialliberalisme) og libertarianske synspunkter avviker betydelig fra hovedstrømmen av liberal feminisme, i prostitusjonsdebatten såvel som i andre spørsmål. Libertariansk feminisme er relativt omstridt blant alle andre feministiske retninger, fra liberal feminisme til radikalfeminisme; Wendy McElroy har definert den libertarianske eller individualistiske feminismen i motsetning til «politisk feminisme», brukt som et samlebegrep for de andre feministiske retningene. Kjernen ifølge McElroy er at den libertarianske feminismen avviser politiske- eller fellesskapsløsninger, og heller ønsker individuelle løsninger på individuelle problemer. Det er ingen større feministiske organisasjoner hverken i USA eller Norge som sogner til denne retningen, og libertarianske feminister har hovedsakelig engasjert seg gjennom libertarianske partier.