Libanons bank

Libanons bank (fransk: Banque du Liban) er sentralbanken i Libanon. Denne må ikke forveksles med «Central Bank», som er en libanesisk bank.

Historie

Etter 1. verdenskrig kollapset Det osmanske riket, og Folkeforbundet splittet opp Det ottomanske riket som en del av Versaillestraktaten. Folkeforbundet besluttet også at de 5 provinsene som i dag utgjør Libanon skulle bli fransk mandatområde, på samme måte som Syria ble det. Samtidig opphørte også bruken av Tyrkisk lire. Tilsvarende ble Palestina og Irak engelske mandatområder.

For å normalisere økonomien i de okkuperte områdene besluttet England at Egypts valuta, Egyptisk pund skulle gjelde som valuta. Fra september 1919 erstattet franske tropper de engelske i Libanon, og siden det egyptiske pundet var knyttet til det engelske pundet, ble dette et problem for franskmennene, siden de måtte framskaffe store mengder Franske franc for å kjøpe egyptiske pund. I 1920 erklærte Frankrike Stor-Libanon, ved å ta områder fra Syria, nord og sør for Libanon. Tidligere samme år ga de Syria en nasjonal valuta; Syrisk pund, som var koblet til den franske francen med en kurs på 20 FF per 1 syrisk pund. Denne valutaen var gyldig fra 1. mai 1920, og ble utstedt av en nyetablert avdeling under Bank of Syria.

23. januar 1924 ble det gjort en avtale mellom Frankrike, Syria og Libanon, der Bank of Syria ble Bank of Syria and Great Lebanon. Samtidig ble det syriske pundet konvertert til Libanesisk-syrisk pund, med verdi 20 FF, og dermed også gyldig i Libanon. Banken skulle også yte rentefrie lån til myndighetene i Stor-Libanon og Syria.

Denne avtalen skulle gjelde i 15 år, til 1939, men i mellomtiden ble avtalens status endret. Frankrike og Libanon undertegnet i 1936 en vennskapsavtale, og som et resultat av denne avtalen avtalen fikk banken en ny 25-årsavtale fra 1937. Denne avtalen betød bl.a. at Libanesisk pund ble den eneste gyldige valutaen i Libanon (=20 FF).

Fram til 1943 ble apparatet som kontrollerte Libanons utenrikshandel og valutasystem endret flere ganger, og for å skaffe seg bedre kontroll etablerte franske myndigheter et eget valutakontor under Bank of Syria and Lebanon. Her ble all kjøp og salg av valuta kontrollert.

I 1943 ble Libanon selvstendig fra Frankrike, en frihet som også ga seg utslag i pengepolitisk uavhengighet. For å unngå at det libanesiske pundet skulle synke i verdi, ble dets paritet endret fra 25. januar 1944, og satt til £ 1 = 8.83 LBP = FF 176. Dette innebar en devaluering av francen. 2 uker senere ble den ytterligere devaluert, til 1 £ = 200 FF. Det libanesiske pundet ble ikke devaluert.

22. april 1947 ble Libanon medlem av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Dette innebar også at det libanesiske pundet måtte bli knyttet til gull eller amerikanske dollar. Pariteten ble da satt til 1 LBP = 0,405512 gram gull = 45,6313 US¢. Konvertibiliteten til franske franc ble offisielt opphevet i 1948. Den nye pengeloven som kom i 1949 krevde en gulldekning på 50%, men Bank of Syria and Lebanon tilstrebet å styrke verdien av det libanesiske pundet, så gulldekningen var hele 92,2% i slutten av 1961.

I 1963 gikk Bank of Syria and Lebanon sin rettighet (fra 1937) til å utstede libanesiske pund ut. Libanon bestemte seg får å etablere en egen sentralbank. Libanons bank ble etablert ved lov av 1. august 1963, og var i drift 1. april 1964.

Målsettinger og oppgaver

Libanons bank er en selvstendig juridisk enhet med økonomisk og administrativ selvstendighet. Sentralbanken har eksklusiv rett til å utstede landets valuta, og har en generell målsetting å sikre verdien av Libanons valuta for å sikre sosial og økonomisk utvikling.

Sentralbankens hovedoppgaver er som følger:

• sikre stabil valuta og økonomisk utvikling
• sikre en sunn banksektor
• bidra til å utvikle landets finanssektor
• bidra til utviklingen av landets betalingssystemer
• bidra til utvikling og regulering av Libanons pengeoverføringer
• bidra til utvikling og regulering av clearing- og oppgjørsoperasjoner i forhold til ulike finansielle instrumenter, betalingsinstrumenter og omsettelige obligasjoner

Sentralbanken kan bruke alle tillatte midler for å oppnå sitt mål om stabil valuta, særlig intervenering i valutamarkedet ved å kjøpe og selge utenlandsk valuta. Den kontrollerer bankenes utlån ved å endre utlånsrenten, ved valutakjøp og -salg i det åpne markedet, og ved å endre kravene til bankenes likviditetskrav og reservebeholdning.

I tillegg regulerer sentralbanken banknæringen ved at de forvalter alle lisenser for å drive bank eller annen kredittinstitusjon i Libanon.

Sentralbanken har et åpent samarbeid med regjeringen for å sikre konsistens mellom sentralbankens målsettinger og regjeringens målsettinger. Sentralbanken informerer regjeringen dersom de ser økonomiske faktorer som kan virke i strid med landets økonomiske mål, eller som kan påvirke økonomien eller valutaen negativt, og foreslår tiltak.

Sentralbanksjef

Sentralbanksjef pr august 2018 er Riad Toufic Salameh. Han har vært sentralbanksjef siden 1. august 1993, og er inne i sin fjerde 6-årsperiode. Han ble gjenvalgt i 1999, 2005 og 2011. Med seg har han fire visesentralbanksjefer.

Se også

• Liste over verdens sentralbanker

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Banque du Liban – kategori av bilder, video eller lyd på Commons