Lex mercatoria (fra latin for «merkantil rett») er handelsretten som ble brukt av kjøpmenn i middelalderen. Rettssystemet utviklet seg likt som common law-systemet, basert på sedvane og praksis blant kjøpmennene. Den merkantile retten ble håndhevet gjennom handelsretter langs med de store handelsrutene. Lex mercatoria fungerte som internasjonal handelsrett.[1] Retten la vekt på kontraktsfrihet og næringsfrihet, og tvister ble i en stor grad løst ex aequo et bono (etter rimelighet og fornuft).

Lex mercatoria var i utgangspunktet et sett med regler og prinsipper utviklet av kjøpmenn selv for å regulere handel. Den besto av regler og sedvaner som var vanlig blant handelsmenn i Europa, med noe lokal variasjon. Den oppsto etter behov for en rask og effektiv jurisdiksjon, administrert av spesialiserte domstoler. De grunnleggende prinsippene var at retten skulle utledes av kommersiell praksis, svare til kjøpmennenes behov og være forståelig og akseptabel for alle kjøpmenn som anerkjente retten. Dagens internasjonale handelsrett har mange grunnleggende prinsipper fra lex mercatoria, slik som voldgift-institusjoner, prosedyrer, og formålet med å reflektere sedvane og praksis.

Referanser rediger

  1. ^ Sealy and Hooley (2008) 14