Lewisbrikkene er en gruppe sjakkbrikker som ble funnet på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, ett er komplett. Forskere mener at brikkene er laget i Norge, kanskje av en håndverker i Trondheim, en gang på 1100-tallet.

Lewisbrikkene
Øverst: konge, dronning, løper.
I midten: springer, tårn, bonde.
Nederst: nærbilde av dronningen.
Det er harpikskopier som er fotografert her, ikke originaler.

Nesten alle brikkene er skåret ut av hvalrosstann, mens noen få er av hvaltenner. Funnet var på til sammen 93 deler, da er det regnet med en beltespenne og 14 enkle brikker til tabulaspill (en forgjenger til backgammon). Av sjakkbrikker var det åtte konger, åtte dronninger, 16 løpere, 15 springere, tolv tårn og 19 bønder. Alle er formet som menneskefigurer, unntatt bøndene som er mindre og kan ligne på en runestein eller en gravstein. Springerne holdt skjold og spyd i hendene, og sitter på noen ganske små hester. Alle de menneskeformete figurene har angstfulle uttrykk, unntatt tre av tårnbrikkene som er framstilt med ville blikk og bitende i skjoldene sine som er de berserker i slagvillskap. En del av brikkene var farget røde da de ble funnet, noe som tyder på at det var rødt og hvitt som var fargene som ble brukt for å skille brikkene til de to spillerne fra hverandre, heller enn svart og hvitt som er det vanlige i dag.

Funnet av brikkene rediger

Brikkene ble funnet en gang før april 1831 i en sandbanke ved Bay of Uig på vestkysten av Isle of Lewis i de Ytre Hebridene i Skottland. Det finnes ikke noe samtidig skildring av hvorledes funnet skjedde, og det er ikke kjent hvem som fant brikkene, men det har hett seg at de ble funnet i et lite tørrmurt kammer, omtrent 3 meter under toppen av sandbanken. Forskjellige teorier har vært lagt fram om hvorledes de hadde havnet der, for eksempel har en tenkt seg at brikkene var på vei fra Norge til Irland med et skip, og at skipet ble røvet og at brikkene ble gjemt i sandbanken på Lewis.

Det som er klart er at de første gang ble vist fram i nyere tid av Roderick Ririe på et møte i Society of Antiquaries of Scotland den 11. april 1831. Snart etter ble gruppen delt ved at ti av sjakkbrikkene ble kjøpt av Kirkpatrick Sharpe og resten ble kjøpt på vegne av British Museum i London. Kirkpatrick Sharpe fikk seinere tak i en Lewisbrikke til, slik at han hadde til sammen elleve brikker. Etter så å ha vært i Lord Londesboroughs eie en tid, ble de solgt videre og havnet i Royal Museum i Edinburgh. Brikkene som gikk til British Museum er fremdeles del av samlingene der, og har registreringsnummer M&ME 1831,11-1.78-159. Lewisbrikkene ble i et fjernsynsprogram laget av BBC holdt fram som noen av de ti viktigste gjenstandene funnet i Storbritannia, og som er i eie av British Museum. Det var fagfolk fra museet som hadde valgt ut gjenstandene. Brikkene er også populære mellom lekfolk, de er svært uttrykksfulle og detaljerte, og de angstfulle og forfjamsete ansiktsuttrykkene får fram smilet til både liten og stor. I museumsbutikken til British Museum er kopier av brikkene blant de mest solgte varene.

Lewisbrikkene i populærkulturen rediger

Bildegalleri rediger

Litteratur rediger

  • N. Stratford, The Lewis chessmen and the enigma of the hoard (The British Museum Press, 1997)
  • Michael Taylor, The Lewis Chessmen (British Museum Publications Limited)
  • HJR Murray, A History of Chess (Oxford University Press)
  • David Caldwell, "The Lewis Chessmen: Unmasked" (Trustees of National Museums Scotland, 2010)

Eksterne lenker rediger