Letutsjaja mysj
Letutsjaja mysj (originaltittel: Летучая мышь) er en sovjetisk film fra 1979, regissert av Jan Frid.[1][2]
| Letutsjaja mysj | |||
|---|---|---|---|
| orig. Летучая мышь | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Filmmusikal, operette | ||
| Utgivelsesår | 1978 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 141 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Jan Frid  | ||
| Manus | Jan Frid | ||
| Basert på | |||
| Musikk | Johann Strauss d.y. | ||
| Foto | Anatolij Nazarov | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Jurij Solomin, Ljudmila Maksakova, Larisa Udovitsjenko, Vitalij Solomin, Oleg Vidov, Igor Dmitrijev, Jurij Vasiljev, Jevgenij Vesnik, Glikerija Vasiljevna Bogdanova-Tsjesnokova, Olga Volkova, Sergey Filippov, Ivan Ljubeznov, Wladimir Naumowitsch Ljachowizki, Aleksandr Demjanenko | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Lenfilm, Studio Ekran | ||
| Premiere(r) | 1978 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
Bankmannen Heinrich Eisenstein fra Wien har begått en mindre lovbrudd, som han må i fengsel for. Imidlertid overtaler vennen Falke, direktør for et lokalt teater, Heinrich til å tilbringe denne kvelden på en sammenkomst planlagt av prins Orlovsky fra Russland. Han mistenker ikke at den lumske Falke planlegger å spille en spøk på ham - ved hjelp av Heinrichs egen hushjelp Adele, som etter Falkes plan skulle komme til ballet i en spektakulær drakt som ligner en flaggermus og forføre hennes egen herre. Adele går med på dette trinnet. Men bare fordi hun ønsker å bli skuespiller i Falkes eget teater, og bevise hennes egne skuespiller-evner.
Heinrich forteller ikke sin kone, Rosaline, at han skal på fest. I stedet får han det til å se ut som om han gjør seg klar for fengsel. Men i virkeligheten forbereder han seg på en kveld med dans og moro. Men Rosalinde, som ved et uhell overhørte samtalen mellom Falke og Adele, oppdager hvor ektemannen hennes skal tilbringe kvelden. Rosalinde planlegger å lære hennes ektemann og hans venn en lekse. For å gjøre dette bestemmer hun seg for å dukke opp i antrekket planlagt for Adele. Samtidig sender hun Adele til den samme festen under dekke av å være en «baronesse»
Men Alfred, en student og en hemmelig beundrer av Rosalinde, kommer hjem til dem. Rosalinde får den uheldige beundreren alt for full, og sender ham til fengsel i ektemannens sted. I mellomtiden har Heinrich og Falke det hyggelig. Mannen kjenner ikke igjen sin egen kone under masken og kostymet, og begynner å lidenskapelig flørte med henne. Han giir henne en klokke som et tegn på lojalitet, som tidligere ble gitt til ham av Rosalinde selv. Samtidig lykkes "baronessen" å sjarmere en rekke beundrere. Om morgenen etter ballet reiser Heinrich til fengselet for å sone straffen sin, men får til sin forundring vite at det allerede sitter en person med hans navn der - som behøver en advokat.
Skuespillere rediger
- Yury Solomin som Heinrich Eisenstein.
- Lyudmila Maksakova som baronesse Rosalind Eisenstein, kona til Heinrich.
- Vitaly Solomin som Falke, Heinrichs venn.
- Larisa Udovichenko som Adele. En tjenestepike for Eisenstein-familien.
- Oleg Vidov som Alfred. En student og beundrer av Rosalinde.
- Yuri Vasiliev som Prins Orlovsky.
- Igor Dmitriev som Frank.
- Yevgeny Vesnik som aktor Amedey. Ektemann for Amalia, og faren til Lotta
- Glikeriya Bogdanova-Chesnokova som Amalia. Moren til Lotta.
- Olga Volkova som Lotta, datteren til Amalia og Amedeya
- Vladimir Lyakhovitsky som Froschs assistent.
- Aleksandr Demyanenko som en advokat
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Letutsjaja mysj på Internet Movie Database
- (en) Letutsjaja mysj på AllMovie