Lethe
Lethe (gresk: Λήθη, Lḗthē) var den ene av fem elver i Hades, underverden i gresk mytologi. Elven var også kjent som Ameles potamos, «glemselens elv», da Lethe fløt gjennom eller rundt grotten til Hypnos, søvnens gud, og gjennom underverden hvor alle de som drakk fra den opplevde fullstendig glemsel. Lethe er også navnet på en kvinnelig gresk ånd eller daimon for glemsel som elven ofte ble identifisert med.
| Lethe | |||
|---|---|---|---|
 Lethe var den mørke, mytologiske glemselens elv | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Λήθη | ||
| Aspekt | Glemsel | ||
| Bosted | Hades | ||
| Tekster | Apollonios Rhodios Vergil Ovid | ||
| I andre mytologier | Lethe (romersk mytologi) | ||
På klassisk gresk betydde ordet lethe bokstavelig «glemsel», «forglemmelse», eller «hemmeligholdelse».[1] Det er beslektet med det gresk ordet for «sannhet», aletheia (ἀλήθεια), som gjennom dens nektelse bokstavelig betyr «uforglemmelig» eller «ikke hemmeligholdt». Legges prefikset «a» foran ordet, er det alethe (ἀληθής, ές), som betyr sannhet. Det motsatte av sannhet er ikke løgn, som på norsk, men glemsel.[2][3]
Mytologi rediger
Elven rediger
Glemselens elv Lethe var en av fem elver i den greske underverden. De andre fire var Styx, hatets elv; Akheron, sorgens elv; Kokytos, klagens elv; og Flegeton, ildens elv. I henhold til den romerske skribenten Statius grenset Lethe til Elysion, det greske paradis eller det endelige hvilested for de rettskafne. Ovid skrev at elven fløt gjennom grotten til Hypnos, søvnens gud, hvor dens rumling kunne påføre søvnighet.[4]
De dødes ånder måtte drikke vannet til Lethe slik at de glemte sine liv som levende. I Æneiden skrev Vergil at det var kun når de døde fikk sine minner fjernet av Lethe at de kunne bli reinkarnert.[5]
Gudinnen rediger
Lethe var også navnet på glemselens personifisering og som elven ofte ble assosiert med. I Hesiods Theogonien identifiserer han henne som datteren av Eris («ufred»), og søster av Ponos («smerte»), Limos («hunger»), og de gruperte betegnelsene algoer «smerter», hysminaier («strider»), makhaier' («kamper»), fonoier («mordere»), androktasiaier («mannsdrapere»), 'neikeer («krangling»), pseudologoier («løgner»), amfilogiaier («tvister»), dysnomier («lovløshet»), Atë («ødeleggelse»), og Horkos («ed»).[6]
Rolle i religion og filosofi rediger
En del antikke grekere forsto det slik at sjelene måtte drikke fra elven før de kunne komme tilbake i en annen form slik at de ikke skulle huske sitt tidligere liv. Myten om Er som utgjør siste del av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr.,[7] forteller at de døde kom til Lethes slette hvor elven Ameles («likegyldig») renner gjennom.
Noen mysteriereligioner lærte om eksistensen av en annen elv, Mnemosyne. De som drakk fra denne elven ville huske alt og bli altvitende. De innvidde ble lært at når de var døde ville få et valg om hvilken elv de kunne drikke fra, og å drikke fra Mnemosyne istedenfor Lethe. Disse to elvene er bevitnet i en rekke poetiske inskripsjoner på gullplater fra 300-tallet f.Kr. og framover, funnet i greske Thurioi i sørlige Italia, og andre steder i den greske verden. Det var elvene Lethe og Mnemosyne ved orakelhelligdommene til Trofonios i Boiotia. Her kunne de andektige drikke før spurte orakelet.
I moderne tid benyttet filosofen Martin Heidegger begrepet «lēthē» for å symbolisere «værens hemmeligholdelse» eller «værens glemsel» som han så som et betydelig problem i moderne filosofi. Eksempler finnes i hans bøker om Nietzsche (bind 1, s. 194) og om Parmenides.[8]
Virkelige elver rediger
En del av antikkens forfattere framhevet den lille elven Limia som strekker seg mellom nordlige Portugal og Galicia i Spania som den elven som hadde samme egenskaper som den legendariske elven Lethe. I 138 f.Kr. forsøkte den romerske general Decimus Junius Brutus å få avkreftet myten en gang for alle da han drev militære tokt i området. Det er sagt at han krysset elven og deretter kalte han på sine soldater på den andre siden, den ene etter den andre ved navn. Soldatene var overrasket over at han kunne huske navnene til dem alle, og de krysset elven uten frykt. Dette beviste at Limia ikke var så farlig som mytene vil ha det til.[9][10]
Den spanske elven Guadalete i Cádiz fikk opprinnelig navnet Lethe av de lokale grekerne og fønikiske kolonistene som var i ferd med å gå krig mot hverandre, men som isteden løste sine overensstemmelser ved diplomati, og deretter kalte elven for Lethe for sådan symbolsk alltid å la deres strid være glemt. Da araberne langt senere invaderte og erobret landet, kalte de elven for Guadalete (Lethe på arabisk).[11]
I Alaska er det en elv som går gjennom dalen med titusen røyk, Valley of Ten Thousand Smokes, som kalles for River Lethe.[12]
Referanser rediger
- ^ λήθη i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
- ^ «aléthés», Bibelhub.com
- ^ ἀληθής Arkivert 25. desember 2014 hos Wayback Machine., Greek Dictionary
- ^ «Lethe : Greek goddess of the underworld river of oblivion», Theoi Project
- ^ Vergil (1952): Aeneid, engelsk oversettelse ved Day-Lewis, Cecil, s. 705.
- ^ Hesiod: Theogonien, engelsk utgave oversatt av H.G. Evelyn-White (1914), s. 226.
- ^ Siste norske utgave av Staten er i bind 5 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-87-5
- ^ Pointon, Collin (2011): «Language, Truth, and Rhetoric» (PDF), e-Research: A Journal of Undergraduate Work, Volume 2, Number 1 Vol 2, No 1
- ^ Strabon, iii. s. 153
- ^ Plinius den eldre, H.N. iv. 22 s. 35
- ^ Swinburne, Henry (1787): Travels Through Spain, in the Years 1775 and 1776..., e-bok fra Google, s. 333
- ^ Take a journey through a Volcanic Wonderland: The Valley of Ten Thousand Smokes