Leonardo III Tocco
Leonardo III Tocco (død 1499) var hersker (despot) i Despotatet Epirus fra 1448 til 1479. Han etterfulgte sin far Carlo II Tocco. Epirus var et bysantinsk/gresk rike i området mellom dagens Hellas og Albania som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel under Det fjerde korstog i 1204. Både Despotatet Epirus og Keiserriket Nikea (og i noen grad også Trapezunt-riket) regnet seg selv som legal arvtaker til Østromerriket. På Leonardos tid var rikets utstrekning betraktelig redusert som følge av osmanenes ekspansjon.
| Leonardo III Tocco | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre | ||
| Død | 1499 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Milica Branković Francesca Marzano (1477)[1] | ||
| Far | Carlo II Tocco | ||
| Mor | Raimondina Ventimiglia | ||
| Barn | Carlo III Tocco | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi rediger
Leonardo III Tocco var sønn av Carlo II Tocco, greve av Kefallinia og Zakynthos, hertug av Lefkada og hersker av Epirus. Da faren døde i oktober 1448 overtok den mindreårige Leonardo alle hans titler og eiendeler. Han regjerte som hersker (despot) av Epirus med hovedsete i byen Arta mens en annen fraksjon av aristokratiet i Epirus regjerte i regionen Akarnaia med militær støtte fra osmanene. 24. mars 1449 ble også Arta inntatt av de osmanske styrkene[2]. Leonardos besittelser på det greske fastlandet ble dermed redusert til tre festninger, og Leonardo etablerte seg i Angelokastro (i den nåværende regionen Etoloakarnania). I 1460 inntok osmanene også denne byen og Leonardos siste brohode på fastlandet var festningen Vonitsa på Peloponnes. Han måtte nå ta tilhold på sine områder på De joniske øyer[3].
1. mai 1463 giftet Leonardo seg med Milica fra Serbia. Hun var datter av den serbiske despot Lazar Branković og hans kone Helena Palaiologina som var datter av Thomas Palaiologos, despot i Despotatet Morea [4][5]. Milica døde i barsel i 1464[6].
I 1477 giftet Leonardo seg for andre gang med Francesca Marzano, et (uekte) barnebarn av kong Alfonso V av Aragon. Hans sønn Ferdinand I regjerte nå i Napoli. Ifølge historikeren William Miller trodde Leonardo at venetianerne ikke ville søke kontroll over De joniske øyer hvis han hadde familiebånd til Napoli. Da osmanene fant en unnskyldning for å invadere også øyene, var det imidlertid ingen fra det italienske fastlandet som ønsket å yte motstand. Leonardo flyktet med sin kone, sine tre barn og sine verdisaker, først til Taranto og deretter til Napoli[7]. Osmanene underla seg Keffalonia, Lefkada og Zante, og også Vonitsa, i 1479.
Leonardo levde resten av sitt liv i Napoli under Ferdinand I’s beskyttelse. Han døde ca. 1499[8].
Ekteskap og barn rediger
Med sin første kone Milica av Serbia hadde Leonardo bare Carlo III Tocco (1464-1518), som etterfulgte ham som titulær (men ikke reell) hersker av Epirus (Arta) og Zakynthos[9].
Med sin andre kone Francesca Marzano hadde han fem barn, men deres fødselsrekkefølge er ukjent:[6]
- Hippolyta Tocco
- Leonora Tocco, nonne
- Maria Tocco, som ble gift med Pietro Talamanca
- Pietro Tocco, som antas å ha dødd ung
- Ramondina Tocco, som giftet seg med Antonio Maria Pico della Mirandola.[10]
Leonardo hadde også en uekte sønn, Ferrante Tocco (død 1535). Ifølge historikeren Willian Miller skal han ha vært spansk utsending (ambassadør) til det engelske hoff under kong Henrik VII av England i 1506[11].
Referanser rediger
- ^ The Tocco of the Greek Realm: Nobility, Power and Migration in Latin Greece (14th – 15th centuries)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Miller, (1908), s. 416
- ^ Miller, (1908), s. 458
- ^ Mal:MLCC
- ^ Mal:MLCC
- ^ a b Mal:MLCC
- ^ Miller, (1908), s. 485f
- ^ Miller, (1908), s. 485-489
- ^ Mal:MLCC
- ^ Felice Ceretti (1878). Il conte Antonmaria Pico. Atti e memorie delle RR. Deputazioni di storia patria per le provincie dell'Emilia. 3 (Parte 2). Modena: G.T. Vincenzi e nipoti. s. 255-257; 286-287.
- ^ Miller, (1908), s. 488
| Forgjenger Carlo II Tocco |
Despot av Epirus 1448–1479 |
Etterfølger ingen etterfølger |