Lemgo [ˈlɛmɡoː] er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Detmold (Ostwestfalen-Lippe) og hører til kretsen Lippe. Inntil 1973 var Lemgo administrasjonssenter til kretsen Lemgo, som deretter ble innlemmet i kretsen Lippe.

Lemgo
LemgoRathaus.jpg
Lemgo rådhus

Flagg

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalen Nordrhein-Westfalen
StatusBykommune
Postnummer32657
Retningsnummer05261
Areal100,85 km²[1]
Befolkning40 696[2] (2019)
Bef.tetthet403,53 innb./km²
Høyde o.h.100 meter
NettsideNettside

Lemgo
52°01′40″N 8°54′15″Ø

HistorieRediger

Lemgo ble grunnlagt 1190 av Bernhard II. Byen lå på et sted hvor to viktige middelalderske handelsveier krysset hverandre og var derfor lenge den største og viktigste i Lippe. Lembo var medlem av hansaen og ble velstående. Den regjerende fyrste konverterte i 1527 til den evangelisk-reformerte konfesjonen, og i henhold til prinsippet cuius regio, eius religio ble reformasjonen innført i Lippe. Slottet Brake som ligger utenfor byen ble grevenes residens 1584.

 
Brakeslottet

Byen ble kalt heksereir som følge av de hekseprosesser og -brenninger som foregikk i middelalderen som nådde sitt høydepunkt under borgermester Hermann Cothmann (1667–1683).

Tredveårskrigen medførte store skader for Lemgo.

PolitikkRediger

BystyretRediger

(etter kommunalvalg 26. september 2004)

PartnerbyerRediger

Kultur og severdigheterRediger

 
Hekseborgermesterhuset

Lemgo ble skånet for bombeangrep under den andre verdenskrigen og har bevart sitt renessansepreg. I byen finnes blant annet eksempler fra den såkalte Weserrenessansen.

MuseerRediger

  • Bymuseum hekseborgermesterhuset
  • Museum Junkerhaus
  • Oljemøllen og Møllemuseum
  • Weserrenessansemuseum i Brakeslottet
  • Galeri Haus Eichenmüller

BygningerRediger

HeksenborgermesterhusetRediger

Det mest kjente huset i Lemgo er det såkalte Heksenborgermesterhuset fra 1571 med en fasade i weserrenessanse. Huset har fått sitt navn fra 1600-tallets borgermester Cothmann som brukte hekseprosesser for å sikre sin makt og hamle opp med motstandere.

RådhusetRediger

Rådhuset står på UNESCO-listen av bygninger av europeisk betydning. Det består av tre deler fra forskjellige tider, den eldste fa 1480–1490.

St. NicolaiRediger

Nicolaikirken ble begynt som basilika 1210 og fra 1300 ombygd til sal. Kirken er viet – som i flere nordtyske handelsbyer – til den hellige Nikolaus, skytshelgen for sjøfarerne og kjøpmennene. Kirken er kjent for å ha et svært godt barokkorgel.

SportRediger

Lemgos mest kjente sportslaget er håndballklubben TBV Lemgo som spiller sine kamper i Lipperlandhallen.

 
Lipperlandhalle

ArrangementerRediger

  • Sommertreff „gratis og ute” på historisk torget omfatter bl.a. gateteater og -kunst, kabarett og forskjellig livemusikk.
  • Tivoli Kläschen i den første utken av desember er det største julemarkedet i regionen.

Kulinariske spesialiteterRediger

  • Lemgoer Strohsemmel (halmrundstykke): Etter en gammel tradisjon ble oppskriften brakt til Lippe av en ukjent soldat, en bakersvenn som deltok i Napoleons felttog i Russland 1812. Etter en gammel russisk bruk overskåldes rundstykkene før baking for å bli mer holdbare. Etterpå settes dem på rughalm for å få et karakteristisk mønster på undersiden. De selges også i Nord-Amerika. Typisk pålegg er Mettwurst (røykt pølse), skinke, ost, honning, syltetøy, sukkerroesirup eller bare smør. Spises best ovnsvarmt.
  • Lemgoer Bierknacker: røykt råpølse, ferskt eller tørket.

InfrastrukturRediger

KollektivtransportRediger

 
Lemgo stasjon

MedieneRediger

  • Den eneste lokalavisen i Lippe krets er Lippische Landes-Zeitung.
  • Radio Lippe sender lokale nyheter i Lippe krets.
  • Radio Triquency er campusradioen til Fachhochschule Lippe und Höxter.

ReferanserRediger

  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ https://www.statistikportal.de/de/produkte/gemeindeverzeichnis; besøksdato: 3. mars 2020; utgiver: Statistisches Bundesamt.

Eksterne lenkerRediger