Leirklining
Leirklining er en blanding av leire, halm og kumøkk som over store deler av verden brukes eller har vært brukt som materiale til husbygging.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Wattle_and_daub.tif/lossy-page1-250px-Wattle_and_daub.tif.jpg)
Leiren ble som oftest klint på et flettverk av kvister. Helt opp til begynnelsen av 1900-tallet ble det i nordeuropeiske hus av bindingsverk brukt leirklining på flettverk til å tette mellom stolpene i veggene.[1]
Leirklint flettverk er en av de tidligst påviste byggemåter for vegger, noe som bekreftes av etymologien for mange ord i germanske språk. Det norske ordet 'vegg' er beslektet med ordet 'vidje' og antyder at flettverk av vidjer er et eldgammelt veggmateriale.[2] Det tyske ordet for vegg, 'Wand', kommer fra en indoeuropeisk rot som betyr 'å vinde, flette eller sno'. På dansk bruktes ordet 'vendring' om innflettingen av tynne kvister mellom «staver» i bindingsverkets «tavler», før naboene i landsbyen ble invitert til dugnad eller «klinegilde».[3]
Ved arkeologiske undersøkelser finner man ofte leirklining i form av fragmenter av brent leire med avtrykk av flettverk på tuftene etter nedbrente forhistoriske langhus.[4]
Referanser
rediger- ^ Myhre, Bjørn: «Synspunkter på huskonstruksjon i sørvestnorske gårdshus fra jernalder og middelalder.» I: Myhre, Stoklund og Gjærder (red.): Vestnordisk byggeskikk gjennom to tusen år. AmS, Stavanger 1982, s. 108.
- ^ Falk, Hjalmar og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, Kristiania 1903, s. 998.
- ^ Jensen, Chr. Axel: «Stolper og suler», I: Fortid og nutid 1916, s. 68.
- ^ «Det forhistoriske huset». I: Brekke, Nils Georg og Helge Schjelderup (red.): Hus på vestkysten i Norge gjennom 4000 år, Fortidsminneforeningen, Bergen/Stavanger 1997, s. 25.
Eksterne lenker
rediger- (en) Wattle and daub – kategori av bilder, video eller lyd på Commons