Leikanger er hovedsogn i Leikanger prestegjeld. Sognet består nå bare av Leikanger kirke og har samme grenser som kommunen. Navnet er tidligere skrevet Leganger, Lechanger og Leikvanga.

Før reformasjonen rediger

I Leikanger, på nordsiden av Sognefjorden, var det fire kirker: Njøs (1200- til 1600-tallet), Henjum (1100-til 1500-tallet), Leikanger (fra ca. 1250) og Hamre (1100- til 1500-tallet).

Fra reformasjonen til i dag rediger

Leikanger kirke ble hovedkirke i Midtre Sogn prosti. Under Leikanger prestegjeld lå også kirkene på sørsiden av Sognefjorden: Rinde stavkirke (Feios) og Fresvik. Rinde og Fresvik kirker var begge bygd i tre – Rinde som stavkirke og Fresvik som tømmerkirke. Det kjente Leikanger-krusifikset kommer fra Rinde stavkirke og ble sendt Bergen Museum i 1865.[1]

Leikanger kirke ble ombygget til det ugjenkjennelige i 1872. Rinde kirke i Feios ble erstattet av en ny i 1866, og Fresvik kirke ble erstattet i 1881.

Feios og Fresvik ble lagt under Vik prestegjeld i 2000, etter at bygdene var innlemmet i Vik kommune i 1992.

Referanser rediger

  1. ^ Rinde (2016)

Litteratur rediger

  • Rinde, Jan Magne Borlaug og Nordrumshaugen, Stig Andreas. Rinde kyrkjestad. Feios kyrkje 150 år, Feios sokn 2016. (ISBN 978-82-303-3325-9)
  • Tjønn, Harald: Feios kyrkje 100 år, 1966